torsdag 16. oktober 2008

Fri som fuglen

Jeg leser nå en krimroman av Fredrik Skagen, som heter "Fri som fuglen".
Foreløpig handler boka om Morten Martinsen, som for tiden heter Iago Davies, politimannen Arne Kolbjørnsen og Martinsens datter Anita Larsen. Det er og mange personer som det bare nevnes navn på som kankje blir viktige etterhvert. Martinsen har en kriminal fortid som pengeforfalsker, men den saken er nå foreldet. Dette er grunnen til at han har skiftet navn og forflyttet seg til London. Hans datter Anita er en flott kvinne på 34 år som jobber i banken på valutaavdelingen. Hun har nettopp blitt dumpet av hennes forlovede. Politimann Kolbjørnsen er førstebetjent ved politistasjonen i Trondheim. William er mulig en viktig person. Han er journalist i Adresseavisa.

Boka starter med at William er og ser fotballkampen mellom Juventus og RBK i Champions League. Rosenborg taper fortjent . I neste kapittel får Martinsen beskjed av Kolbjørnsen, på telefon, at datteren hans ikke kom hjem med charterflyet da resten av banken reiste hjem. Hun møtte ikke opp i lobbyen før de reiste, og mye tyder på at hun ikke lå der den natten heller. Siste gangen bankpersonalet så henne var da hun gikk fra kampen for å snakke med noen hun hadde truffet før. Bankens personal hadde vært å sett den samme kampen som William. Beskjeden hun ga dem var at hun kom seg til hotellet selv med taxi. Etter dette ble Davisen helt borte og bestemmer seg for å reise til Tokyo for å se etter datteren. Han legger seg inn på samme hotell som datteren, Majestetic Hotel. Etter noen harde timer på hotellet går han ut for å finne seg noe mat og håper på å bare plutselig treffe på datteren.

Når han har kommet seg ut og sitter på en café hører han plutselig en norsk stemme. Mannen bak den norske stemmen er trolig en journalist. Han snakker i telefonen om forskjellige saker og nevner tilfeldigvis navnet til Anita Larsen. Davisen går bort til journalisten.

torsdag 2. oktober 2008

Vær varsom med internett

En grei huskeregel er at man ikke legger ut noe på nettet som man ikke kunne vist frem på torget i hjembyen sin, ifølge rådgiver i Medietilsynet Barbro Hardersen.

Dette er en veldig god påstand og et tankevekkende bilde. Her ser vi at hun sammenligner internett med et torg. Dette er på mange måter riktig. Den eneste forskjellen er at når du legger opp bilder og filmer på internett sitter du vanligvis hjemme, ofte helt alene. Hvis du er på torget vil liksom alle se på deg. Det fører til at du begynner å tenke om dette kanskje er feil. En annet skummel moment er at det kanskje kommer noen du eller noen av dine venner kjenner. Det er mye verre at de ser det og kan poengtera det der og da, enn at de poengterer det en stund etterpå. Hvis de sier det etter en stund, Har du tid til å dikte opp en unskyldning.

Mange tenker seg ikke om når de legger bilder og tekster opp på internett. Folk legger ofte opp bilder for å vise dem til venner og bekjente, men de tenker ikke på at internett er åpent for folk flest. Folk i bygda, i hjemkommunen og landet, i tillegg til folk fra andre land. Et annet problem er at bilder som legges opp på internett blir liggende der i lang tid og kan ses om og om igjen. Bildene er altså tilgjengelige for både skumle og snille mennsker. Viser du deg på torget blir det sett og glemt igjen.