Te daglig spele eg håndball og e me venna(r). Eg sitte og barnavakt kvæR onsdag på kvellen itte at eg he våRe på tRening. Eg spele på ÅllgåR sitt damelag og 18 åRslage. FøR neste år haR me på damelage et mål om å komma opp i andRe divisjon, og d trur eg dei har goe mulighet te å klara åg. Får tiå ligge me på tridelt fysteplass. Å de e jo trossalt dei to beste så rykke op
På Ålgård har me skarre r. Jeg bruker skarre r i så å si alle ord me en r i. Dette blir brukt i sør-norge.
Mange av verbene slutter på a, vi bruker den infinitivsendingen . Eksempel på ord med a-ending er eda og finna. Slik blir det snakket helt opp til indre sogn i nord og vest-agder i øst. I substantiv ender de fleste med –ar. Store deler av landet snakker på denne måten.
For ordet ikke bruker vi isje. Dette er nok et ganske aldresbestemt ord. Eldre forlk på Ålgård sier ikkje, eller i alle fall med k i sted
Jeg bruker former av samme ordet. Ord som dei og di for de, vennar og venna for venner og komme elle kjæme for å kåmme. Vet ikke om dette er på grunn av påvirkninger utenfra eller om det er vanlig å bruke to former av et ord. Her i sørvest (utenom Nord-Hordland) hører vi til å si kjem e og søv e, men det sier vi ikke på Ålgård, det er i safall et låneord.
Personlig pronmen: eg, meg, dei eller di, han, hu det og me er mange av de pronomene vi bruker. Ordet me er karakaristisk for Hordaland og Rogaland i tillegg til noen litt mindre områder. E (g) og æ (g) er karkaristisk for store deler av landet, med untak av indre troms og et lite belte helt øst i sør norge.
Noen steder på Ålgård byttes p, t og k med b, d og g. Dette er mest utbredt mblandt eden yngste befolkningen, mens de eldre klarer bedre å holde på p, t og k. Det er bare en brøkdel av landet som snakker slik som vi gjør på ålgård og i sør.
Jeg sier ikke vi, vi sier eg, eller æg. Hele vestlandet, fra nord til sør, snakker slik. Store deler av sørlandet bruker også denne måten og snakke på
Vi bruker ikke palatalisering
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar