torsdag 19. mars 2009

Begreper innenfor reklameanalyse

Avløsning: Tilføring av ny informasjon

Forankring: Avgrensninger av mulige tolkninger

Stoppeffekter: Noe du stopper opp med og ser ekstra på. Et menneske eller barn som du kan møte blikket til fungerer bra som stoppeffekt. Korte store ord fungerer også bra som stoppeffekt.

Kontrast: Store kontraster skaper en følelse av liv, fart og spenning, designeren roper til deg. Små kontraster skaper ro, designeren taler nykt og stille.

  1. Form kontrast: Formkontraster er kontraster mellom forskjellige former, mekaniske og organiske. Mye firkantede og like elementer kan fort virke kjedelig. Hvis du økser et mer livlig og ungdommelig preg bør du bruke formkontraster.
  2. Fargekontrast: Fargekontraster får du ved å bruke forskjellige fargekontraster. Noen av de forskjellige fargekontrastene er varm-kald (bruk av varme og kalde farger), komplementær( gul mot lilla, rød mot grønn, blå mot oransje), primær (du bruker bare gul, blå og rød, kan også brukes svart og hvit. Blanding av farger er ikke lov) og mørk-lys (bruk av svart og hvit i malingen) kontrasten. Varme farger føles nære og kalde farger virker fjerne, slik er det også med lys-mørk. Lyse farger er fjerne og kalde farger er nære. Maksimalt kulørte og varme farger som rød og gul brukes for å få oppmerksomhet, mens duse farger har mindre kontraster.
  3. Størrelsekontrast: Du bruker det for å få oppmerksomheten på det du ønsker. Store elementer trekker mye oppmerksomhet, mens de mindre elementene trekker lite oppmerksomhet. På bildet ser en at de har trukket oppmerksomheten mot de forskjelloge bokstavene.


Balanse:

  1. Asymmetrisk balanse: Her har du en annen type ballanse. her kan du ikke brette arket å ha lik ballanse. Når en ønsker å jobbe med asymmetrisk ballanse må du prøve deg mye mer frem for å få en harmoni i bildet. Ved bruk av denne balansen kan du uttrykke alt fra rolig harmoni til energi som sprenger alle rammer. Bildet her har asymetrisk balanse.
  2. Symmetrisk balanse: her kan du på en måte brette arket i to og det er like mye tyngde på begge delene. Det trekkes like mye blikk begge veiene. Symmetrisk balanse skaper en følelse av noe klassisk og litt høytidelig, men den virker også statisk og kan oppleves som kjedelig.

Gyllne snitt: Du deler opp bildet i et snitt på lengden delt på 1,6. Har elementet form etter det gyllne snitt så virker det mer harmonisk for øyet. Det finnes også gyllne snitt (punkt) som er interesse punkt.

Ålgårds dialekt

Hei eg e Kristin å komme fra Ålgård
Te daglig spele eg håndball og e me venna(r). Eg sitte og barnavakt kvæR onsdag på kvellen itte at eg he våRe på tRening. Eg spele på ÅllgåR sitt damelag og 18 åRslage. FøR neste år haR me på damelage et mål om å komma opp i andRe divisjon, og d trur eg dei har goe mulighet te å klara åg. Får tiå ligge me på tridelt fysteplass. Å de e jo trossalt dei to beste så rykke opp. Å eg håbe lage komme opp, men eg Rekne me å isje værme te nesteår. Eg he tenkt å Reisa på folkehøgskule på ValdRes då. Der ska eg læRa meg å Renna og gå på ski i tillegg te at eg ska oppleva en del andRe ting og, me ska få pRøva honnespann. Eg håbe de ska ble et kjekt og læReRikt åR. Eg glede meg kjempe masse, å eg håbe åRe leve opp te foRventningane. For meg passe de åg fint å sitta baRnavakt, gå grunn av at di bur isje så langt vekke å de e greit å få pengeR for å sitta å se tv å gjøR lekse. Eg kan og gjøR nesten akkuratt så eg vil. Se film, laga mad, eda snop elle finna på någe aent.

På Ålgård har me skarre r. Jeg bruker skarre r i så å si alle ord me en r i. Dette blir brukt i sør-norge.
Mange av verbene slutter på a, vi bruker den infinitivsendingen . Eksempel på ord med a-ending er eda og finna. Slik blir det snakket helt opp til indre sogn i nord og vest-agder i øst. I substantiv ender de fleste med –ar. Store deler av landet snakker på denne måten.
For ordet ikke bruker vi isje. Dette er nok et ganske aldresbestemt ord. Eldre forlk på Ålgård sier ikkje, eller i alle fall med k i stedet for s. Ikkje er karaktaristisk for nordland og sørvestlandet.
Jeg bruker former av samme ordet. Ord som dei og di for de, vennar og venna for venner og komme elle kjæme for å kåmme. Vet ikke om dette er på grunn av påvirkninger utenfra eller om det er vanlig å bruke to former av et ord. Her i sørvest (utenom Nord-Hordland) hører vi til å si kjem e og søv e, men det sier vi ikke på Ålgård, det er i safall et låneord.
Personlig pronmen: eg, meg, dei eller di, han, hu det og me er mange av de pronomene vi bruker. Ordet me er karakaristisk for Hordaland og Rogaland i tillegg til noen litt mindre områder. E (g) og æ (g) er karkaristisk for store deler av landet, med untak av indre troms og et lite belte helt øst i sør norge.
Noen steder på Ålgård byttes p, t og k med b, d og g. Dette er mest utbredt mblandt eden yngste befolkningen, mens de eldre klarer bedre å holde på p, t og k. Det er bare en brøkdel av landet som snakker slik som vi gjør på ålgård og i sør.
Jeg sier ikke vi, vi sier eg, eller æg. Hele vestlandet, fra nord til sør, snakker slik. Store deler av sørlandet bruker også denne måten og snakke på
Vi bruker ikke palatalisering

Analyse av min dialekt ålgård dialekt

Hei eg e Kristin å komme fra Ålgård i Jesdal
Te daglig spele eg håndball og e me venna(r). Eg sitte og barnavakt kvæR onsdag på kvellen itte at eg he våRe på tRening. Eg spele på ÅllgåR sitt damelag og 18 åRslage. FøR neste år haR me på damelage et mål om å komma opp i andRe divisjon, og d trur eg dei har goe mulighet te å klara åg. Får tiå ligge me på tridelt fysteplass. Å de e jo trossalt dei to beste så rykke opp. Å eg håbe lage komme opp, men eg Rekne me å isje værme te nesteår. Eg he tenkt å Reisa på folkehøgskule på ValdRes då. Der ska eg læRa meg å Renna og gå på ski i tillegg te at eg ska oppleva en del andRe ting og, me ska få pRøva honnespann. Eg håbe de ska ble et kjekt og læReRikt åR. Eg glede meg kjempe masse, å eg håbe åRe leve opp te foRventningane. For meg passe de åg fint å sitta baRnavakt, gå grunn av at di bur isje så langt vekke å de e greit å få pengeR for å sitta å se tv å gjøR lekse. Eg kan og gjøR nesten akkuratt så eg vil. Se film, laga mad, eda snop elle finna på någe aent.

På Ålgård har vi skarre r. Jeg bruker skarre r i så å si alle ord med en r i. Dette blir brukt i sør-norge.

Mange av verbene slutter på a, vi bruker den infinitivsendingen . Eksempel på ord med a-ending er eda og finna. Slik blir det snakket helt opp til indre sogn i nord og vest-agder i øst. De fleste substantiv ender med –ar. Store deler av landet snakker på denne måten.

For ordet ikke bruker vi isje. Dette er nok et ganske aldresbestemt ord. Eldre folk på Ålgård sier ikkje, eller så har de i alle fall k i stedet for s. Ikkje er karaktaristisk for nordland og sørvestlandet.

Jeg bruker flere former av samme ordet. Ord som dei og di for de, vennar og venna for venner , og komme elle kjæme for å komme. Vet ikke om dette er på grunn av påvirkninger utenfra eller om det er vanlig å bruke to former av et ord. Her i sørvest (utenom Nord-Hordland) hører vi til å si kjeme og søve, men det sier vi ikke på Ålgård, det er i safall et låneord.

Personlig pronmen: eg, meg, dei eller di, han, hu det og me er mange av de pronomene vi bruker. Ordet me er karakaristisk for Hordaland og Rogaland i tillegg til noen litt mindre områder. E (g) og æ (g) er karkaristisk for store deler av landet, med untak av indre troms og et lite belte helt øst i sør norge.Jeg sier ikke vi, vi sier eg, eller æg. Hele vestlandet, fra nord til sør, snakker slik. Store deler av sørlandet bruker også denne måten og snakke på.

Noen steder på Ålgård byttes p, t og k med b, d og g. Dette er mest utbredt blandt den yngste befolkningen. De eldre klarer bedre å holde på p, t og k. Det er bare en brøkdel av landet som snakker slik som vi gjør på Ålgård og i sør.


Vi bruker ikke palatalisering

Vi bruker k i stedet for hv, eksempel på det er kor, koffer. Slik blir det snakket i nesten hele landet.

onsdag 11. mars 2009

Oslospråket i endring

Nå har mange språkforskere sett på det muntlige språket i Oslo. Forsøket kalles NoTa-korpuset. De har samlet 900000 ord av 166 forskjellige personer i perioden 2004-2006. Dette er da noe av det de har funnet ut:
  • Forskjellen mellom talespråket i Oslo øst og Oslo vest jevnes ut. Det jevnes mer ut blant menn enn kvinner
  • A-endingen er på vei inn i oslospråket for fult. 100% av menneskene under 50 år på østsiden sier elva, mens 72% av de på vestsiden sier elva. 80% av alle menn bruker a-ending. Kvinner bruker både a- og e-ending.
  • Kløyvd infinitiv er på vei bort. Under 20% av de på vest- og østsiden av Oslo sier gjøra og væra.
  • Navnepartikkelen er nesten borte. Det er nesten ingen som sier n´Per eller a´Kari.
  • Oslo vest språket har blitt mindre utpreget
  • Oslos østs trykk på førstestavelse i ord som banan og tunnel er på vei bort

mandag 9. mars 2009

Sms analyse

E på bryne me bussholdeplassen kl2.
Ok.
Jepp. 5 på halv.
Eg kjøre imårå litt før halv 8. Sidda på?
Eg ska sidde på me Ingrid.
Jente 18 år

Lengde: Meldingene er vanligvis veldig korte, og presise
Språkbruk: Det som kjennetegner meldingene fra denne personen er at hun alltid slutter med punktum. På korte setninger bruker hun aldri subjekt eller verbal. Er setningene lengre eller det er lenge siden hun har sendt melding bruker hun både verbal og subjekt. Hun må få folk til å forstå hva meldingen handler om og så driter hun heller i subjekt og verbal igjen. Hun bruker noen forkortelser. E= er, Eg= jeg, Sidda elle sidde= sitter, ska= skal. Utenom det så bruker hun bokmålsord. Hun har altså en blanding av bokmål og dialekt.
Hvilken type melding: Nesten alle meldingene er informative, og bygger på hvem som skal kjøre eller om når hun kjører.


Om d e du som har lånt di støste diamant øyredobbane mine ? Si eg finne di che x) ?
Jente 16 år

Lengde: Lengden er vanligvis lang på disse meldingene. Når hun sender melding til med er det alltid for å spørre eller forklare noe. Det fører til lange meldinger.
Språkbruk: Hvis det er stavelser eller ord som sies likt som bokstaver bruker hun bokstavene i stedet for å skrive hele orden, eks. Hb= håper. Hun skriver også mye slik som hun snakker. Hun sier støste og derfor skriver hun støste hun bruker også øyredobber og derfor skriver hun det også. Hun bruker helt klart en blanding av muntlig og skriftlig språk. Hun blander også fullstendige og ufullstendige setninger. Che står for ikke og er et ord de bruker i hennes vennekrets. Hun bruker smiley for å understreke føleleser. Det er også vanlig at hun bruker et mellomrom mellom slutten av setningen og spørsmålstegnet. Bet blir ikke brukt hilsningsritualer i meldingene hennes.
Hvilke type melding: Hun bruker en appellativ skrivemåte, for hun prøver å sette skylden på med for at de er borte og for å kjefte på med.


Tenkte d. Fekk du meldingen om at d ska vær saman me en klubb på bogafjell? Å at d deffår ska vær på bogafjell. Vett derfår isje me maden. Ska du på fredag?
Ja. Om eg konne fått såde på me deg?
Ska du på gudfaren i dag?
Jente 17 år

Lengde: Meldingene er ofte veldig lange og utfylte. Hvis de ikke er lange fører det til at hun heller skriver flere meldinger etter hverandre.
Språkbruk: Hun bruker ikke så mye forkorteleser. Hun bruker forkortelser når hun svarer på spørsmål, men de setningene hun skriver selv eller nye spørsmål er fullstendige setninger. Hun holder kanskje ikke på normale skriveregler ved at du ikke skal starte setninger med Å og Og. Jenten bruker mye dialekt, ord som: fekk= fikk, saman= sammen, me= med, d= det, deffår= derfor, konne= kunne og såde= sitte.
Hvilke type melding: Hun skriver for det meste appellative meldinger, men bruker informativemeldinger inni mellom.


Det er stor forskjell på hvorfor folk sender meldinger til meg. Jeg mottar informative, appellative og ekspressive meldinger. Det blir ikke så mye sosiale meldinger på meg. Det er hovedsakelig mor og de jeg går på skolen med som sender informative meldinger. De andre formene for meldinger kommer litt fra alle.

fredag 6. mars 2009

Hijab i politiet?

Den siste tiden har det vært en hyppig debatt angående saken: Bør det bli lov å bære hijab i politiet. Jenter som ønsker å bære hijab ønsker å gjøre dette også når de er ute på vakt og i tjeneste, bør det ære lov?

I Islam er hijab et politisk plagg. Kvinnene må bære hijab når de er ute. I Norge og Europa er det ikke slik, her er hijab ikke et politisk plagg og vi har ingen lover som sier at det er påbudt å bære hijab. Her er det et symbol på frihet for muslimske kvinner.

Keltoum Hasnaoui Missoum sier til aftenposten.no: "Hijaben er noe jeg har valgt å bruke selv. Den er viktig for meg og mitt forhold til min religion". Hun mener at det er Norges fordommer til hodeplagget som er problemet ikke at de bærer det. Til Aftenposten sier hun også dette: ”I jobben som vekter og dørvakt opplevde jeg at ungdommer med ulik kulturell bakgrunn stolte mer på meg. Det var lettere for meg å roe ned gemyttene”. Hasnaoui Missoums utsagn viser at hodeplagget er en del av henne og at det er knyttet til religion og hennes egen identitet.
For mange i islam er hijab et religiøst plagg og de bruker det for å hedre sin leder Allah. Bør en få blande inn religion i politiuniformen.


Politiuniformen skal være nøytral og ikke vise noen standpunkt for religion eller meninger, men de skal allikevel være foregangspersoner i samfunnet. De skal være mot skiller og diskriminering i samfunnet og skal verne om forskjellige religioner. Dette gjør diskusjonen vanskelig, men i følge meg burde det egentlig ikke vært noe problem. For det første så har alltid politiuniformen vært nøytral uten innblanding av religion eller egen identitet. Selv om Norge lenge har vært et kristent land har det aldri i den senere tiden båret noen symbol for kristendommen. De politimenn som har vært her i Norge til nå har bare måttet innrette seg etter kleskvoten enten de ønsker det eller ikke. En av de tre kvinnene som uttaler seg i teksten til bt.no viser til disse to punktene: 1) absolutt ingen livssynssymboler må knyttes til politiuniformen, eller 2) andre religioner - for eksempel sikhiske og jødiske menns turban og kippa - gis også en plass i uniformen.
Tenk deg om. Hvordan ville det vært med en politimann med turban som sprang rundt for politiet?

Et annet poeng er at politiyrket faktisk er valgfritt ingen tvinger deg til å bli politi. Det er et eget valg og som i de fleste andre yrker i landet her trenger du faktisk å være kvalifisert til jobben. Ønsker du ikke å ha på deg det som er påbudt trenger du heller ikke søke, det er jo bare opp til deg hva du vil oftere for yrket du velger. Noen ofrer alt av fritid for å få det yrket de ønsker, mens andre må kanskje ofte et klesplagg eller noe av religionen. Det er kanskje et vanskeligere valg, men slik har politiet alltid vært her i landet.

Det sies at siden Norge er et flerkulturelt samfunn ønsker politiet også å få et flerkulturelt politi slik at alle kan få hjelp. Det er ikke mange av de norske politimennene som vet hvordan det er å flykte og det er også vanskelig for utlendinger og norske politi og kommunisere. Jeg mener at dette blir litt feil også. For hvis utlendinger skal hjelpe utlendinger vil dette føre til et skille i politiet og samfunnet ellers. Politiet bør kunne hjelpe alle, men å få støtte fra utlendinger ville ikke vært noe problem. Jeg mener også at det er en forskjell på de politifolkene som viser seg på gaten og de som sitter på kontor. For min del er det helt greit at politi som sitter på kontor bærer hijab,men med en gang de beveger seg ut så burde de kle på seg det de skal ha på seg.

Hvis det skulle ha blitt lov å bære hijab ute i tjeneste kunne det lett ha blitt slik at hijabkvinner eller andre folk med spesielle religioner kunne ha blitt et bytte for folk som er mot religioner. Hvis en politi med religiøseplagg kommer for å arrestere en ugangskråke kunne dette bare ført til flere problem. Hvis vi sier at ugangskråken er mot den religionene som politiet representerer, kan politiet bli et "lett" bytte for ugangskråken. Han kan muligens bestemme seg for at han vil ta politiet. Dette er det mindre sannsynlighet for at skjer hvis de er nøytrale. Det er og en mulighet for at politiet vil miste sin sentrale rolle hvis folk begynner å rakke ned på politi med spesielle religioner eller merkelige plagg. Er du kristen har du kanskje ikke lyst på en hindu som hjelp og hindufolk ønsker kanskje ikke hjelp av jøder. Utenom det ville kanskje hindupoliti fått mer respekt fra hinduugangskråker og jødepoliti få mer respekt fra jødskeugangskråker, men jeg er redd for at det ville vært mer problem med å innføre religiøse plagg i politiet enn fordeler. Hvis alle er nøytrale vil alle stå for det samme. Norge er for nasjonale og det kan føre til mage problem hvis utlendinger blir blandet for mye inn i samfunnet. Jeg tror ikke at så mange egentlig er imot at hijab skal innføres. Mye av debatten tror jeg foregår pga prinsipp og ikke av faren ved å innføre hijab. Hvorfor skal utlendinger få det slik de vil med en gang debatten kommer opp når vi har levd med kleskvote i politiet i alle år uten å klage?

Min hovedmening er at politiet skal være nøytralt og kolde seg til den uniformen som er påbudt, enten du er kvinne eller mann, normann eller utlending

Nasjonalitet og språk

Vi har lest tre forskjellige tekster på skolen: Elsk dette landet, Lat oss kalla han Tom og Norskhet. Alle har noe med nasjonalitet og språk og gjøre. Jeg skal nå fortelle om noen av hovedpunktene i tekstene.

Elsk dette landet
Av John Olav Egeland

Egeland forteller at Norge er et lite land, men allikevel stort på mange måter.
Han lager en lenke fra Wergelandsbarnetog til ovnene i Auschwitz. Jeg tror han prøver å få frem at nasjonalismen var sterk i begge disse episodene. Wergelandbarnetog feiret nasjonaldagen og det norske folk, og i Auschwitz brant de alle de som ikke hadde den samme ”nasjonaliteten” som Hitler. Han brant mange jøder og funksjonshemmede under krigen. I begge hendelsene hedrer de sin egen nasjonalitet med stor iver. Egeland er inne på at vi ikke må bli for opptatt av nasjonalismen. Det kan være farlig, og det var det som knuste Jugoslavia og utløste blodbadet i Rwanda. Forestillingene som vi har om det norske har likheter med propagandaplakatene til NS. Vi frastøter oss de som ikke tilfredsstiller de nasjonale kriteriene, de kriteriene som den norske befolkning har lagd. Egeland forteller at vi ikke må mure oss inne med vår ”annerledes” identitet. Vi må lære oss å ikke legge vekt på det utsendemessige, men heller legge vekt på statsborgerskap og politiske og sivile rettigheter når vi dømmer om noen er norske. En slik stat er en stat som respektere etnisk og religiøst mangfold, men som ikke sperrer noen inne i grupper. Det er ved å følge hans råd at vi kan få en moderne nasjon.

Lat oss kalla han Tom
Av Gudrun Kløve Juhl

Denne teksten handler om Tom som ser ned på de som snakker dialekt. I denne teksten er Tom eksempel på hvordan mange oslobuer, og andre som lever i litt større områder, ser ned på de som bor mer på bygda. Tom som er personen i denne teksten ser ned på de som sakker dialekt. Kløve Juhl poengterer også at hun liker at folk snakker dialekt og at det er en del av hver persons identitet. Hun vil ikke at det skal være tv som skal sette standeren for hva som er norsk og det språket en skal snakke.
Diskusjonen om talemåte i Norge startet allerede på 1800-tallet. Striden mellom Welhaven og Wergeland. Kløve Juhl mener at dette er en strid der vi må stå sammen mot de små sterke gruppene som mener at de har rett. Hovedpoenget med teksten er at hun vil at vi skal ta vare på dialektene og vår tilhørighet ikke gi opp dialekten for heller å snakke ”norsk”.

Norskhet
Av Thomas Hylland Eriksen

Det er stor strid om språk her i Norge. Språkdebatt og politikk hører nøye sammen. Hylland Eriksen mener at språk blir oppfattet eller brukt som en brikke i det å danne en norsk identitet og at det har vært slik lenge. Diskusjonen om nynorsk bør tas bort fra skolen er et stort politisk spørsmål også den dag i dag. Han poengterer også at i motsetning til andre vesteuropeiske land har ikke Norge noe felles skrift norm. I stedet har vi heller mange tillatte side former i begge skriftspråkene. Pga at vi har forskjell på hvilken form en ønsker på bygda og i byene fører det til diskusjoner og han sier det at skriftspråket gjenspeiler både regionaltillhørighet, politisk sympati og klassebakgrunn også innen for hver hovedform.
Den største synden i norsk språkbruk er ikke å skrive feil når en skriver, men å ikke gidde å slå over til barndomsdialekten når du er på hjemmebesøk. Da blir det snakket lenge om deg i etterkant, på den negative måten.