Språklige fremtider

Helene Uri (fotograf: Nina kammerstein) er 38 år og jobber til daglig som førsteamanuensis ved Institutt for lingvistikk. Hun har også skrevet et knippe bøker og er opptatt av språk i endring. I den teksten ser Helene Uri på om norsk vil være norsk i fremtiden eller om det er oppspist av Engelsk.

Vil vi dø ut?
Hvert eneste år dør ca 50 språk av at de blir spist opp av et større og mer lokalt språk. Allikevel er ikke Uri bekymret for nordmenns språk. I følge www.ethnologue.com finnes det 6912 levende språk der norsk ligger listet som nr. 112. Så norsk er faktisk et ganske stort språk. I Norge har vi også et språkbevist folk og en gruppe som jobber for at norsk språk ska leve videre. Selv om vi jobber for å beholde språket vårt blir vi presset av utenlandske ord. Vi blir truet av utenlandskemedier, spesielt engelsk, gjennom forretningsliv, utdanning, forsking, reklame, popkultur og kommunikasjonsteknologi, i tillegg til noen til.

Innvandrere tar over
I det norske språket ser vi ord fra innvandrer som har komt til landet. Allerede fra gammel tid kom hanseatene til landet med ord som snakke, betale, tenke, arbeide, koste, dikt osv. Disse ordene hadde trolig ikke komt til landet hvis Hanseatene hadde sunket på havet. Også den dag i dag har Norge mange innvandrere, og disse innvandrerne har allerede integrert ord som sjpa, kebab og chili con carne. Uri mener også at ord som kæbe, som betyr jente, snart kommer inn. Utenom de utenlandske ordene som kommer inn kan det også komme inn uttale. Hvis en ser på utlendinger som har bodd her hele livet eller i 40 år er det mange som ikke klarer legge slip på aksenten Det kan føre til at oppbygginger av setninger kan forandre seg. Det er makt- og statusforhold til brukerne som fører til at ord og språk blir godtatt eller ikke.

Om vi har norsk språk vil mye endres
Hvis vi fortsetter med å ha vårt norske språk vil nok rulle-r en forsvinne. Vi ser allerede at den har spist seg godt inn i landet, og dette vil trolig bare forstette. Sj og kj lyden vil nok bli mer like. Allerede nå er det vanskelig å få barn til å høre forskjell på kj og sj lyden. L-en endrer seg også. Mange steder går de bort fra tykk l. Tungespissen kommer også mer ut av munnen nå når du snakker. Forskjeller på objektsform og subjektsform blir bare verre og verre å høre. Også i mange andre ord som og-å, lenger og lengre, da og når med flere er det vanskeligere å høre hvilket ord du skal bruke når du skriver. Uri skriver også det at hun tror at den norske setningsoppbyggingen vil forsvinne og hun tror vi vil få en oppbygging som ligner mer på den engelske og danske. Hun kommer også inn på at i fremtiden vil nok mange substantiv skifte kjønn. Kjønnsskifte har skjedd siden vikingtiden, og når Uri hører på sine barn er det flere substantiv som har annet kjønn en det hun bruker selv. Hun sier at på og enda er noen preposisjoner som vil bli brukt mer som potetord. Objektsform går mer og mer ut. Vi bruker kortere setninger og glemmer objektet. Det er vanlig å si setninger som ”Jeg vet” i stedet for å utdype dem mer.

Ingenting er sikkert
Hun avslutter teksten med å si at dette er slik hun tror det vil bli, men at det er helt umulig å si noe sikkert. Det hun i alle fall er sikker på er at slangord eller nyord ofte får et kort og hektisk tid i språket, men det er noen som slår gjennom og blir helt dagligdagse ord. Eksempel på det er sporty, jobbe og jogge som før bare var slangord.

Nina Karin Monsen fikk Fritt Ord prisen

I 2009 blir "Fritt Ord" prisen tildelt Nina Karin Monsen. Denne prisen fikk hun for sin gjennomreflekterende og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt. Monsen er et eksempel på at å si sine egne meninger, i forhold til brennbare temaer, kan koste en mye.

Nina Karin Monsen ble Født i Bergen i 1943. Hun gikk på filosofi ved Universitetet i Oslo i 1969. I dag er hun filosof, forfatter og foredragsholder.Monsen er en feminist og har fått gjort og sakt mye av det hun ønsker. Hun var med på opprettelsen av nyfeminismen i 1970, som vektla selvbestemt abort, liksestilling og likeverd. Når hun selv skriver bøker tar hun ofte opp temaer om familiens stilling og kvinnes livsvilkår, og diskusjon av moralske emner, hun er også opptatt av å skildre samfunnet og likestillingen.
I hvilken grad kan vi si at Nina Karin Monsen er en realist?

Realismen
Realismen er en litterær periode der forfatterne var opptatt av å skildre det som skjedde i samfunnet på en mest mulig realistisk måte. De skrev ofte om samfunnsproblemer. Dette førte til at de ofte så mest på de negative sidene og samfunnet ble ofte skildre på en litt for negativ måte. Realismen var en reaksjon på romantikken.


Jeg skal nå komme med noen eksempel på hva hun har skrevet.


Under ser dere noen eksempel fra boka: Kampen om ekteskapet og barnet, Avenir forlag 2009.

Side 8
Ved å bruke denne loven, samtykker heterofile, prester, leger og alle andre i at far er utskiftbar med medmor, og at mors og fars felles barn likestilles med konstruerte barn som får en fremmed kvinne i fars sted.

s. 24-25
Norsk lovgivning har nå opphevet ikke bare kristendommens fundamentale betydning i ekteskapslovgivningen, men også blodsbåndet. Barn er privatisert, eiendom for den enkelte voksne, den homofile er blitt idealforelder. Heterofile følger etter. Blodsbåndet er ikke lenger styrende prinsipp for familien og familielovgivningen. Det må få konsekvenser for fremtiden og menneskesynet: det blir mer og mer nazistisk. Det vil kommer mer rasisme og dekadense.

s. 95
Storingsflertallet forsøkte seg i virkeligheten på å endre familiebegrepet og selve grunnforståelsen av familien.

Her går hun kritisk ut mot staten og de norske lovene. Hun bruker bøker og blad for å få frem sine meninger, og prøver å opplyse folket om hva som faktisk skjer i samfunnet vårt. Monsen leker på en måte en opplysningsfilosof og vil få frem det gale i samfunnet.

I boka det konstruerte barnet prøver hun nok en gang og overbevise og lære folket om hvordan det er i Norge, og hva vi må få slutt på. I denne teksten er hun opptatt av assistert- eller konstruerte barn som hun kaller dem. I "Det konstruerte barnet" kommer hun med utsagn som:”De fleste overser barns problemer i forhold til foreldre”. Hun vil altså få frem at om vi "konstruerer" barn vil vi iallefall ikke ta hensyn til barns problemer trang. Hun kaller også homofiles barn konstruerte barn. Det hun prøver å få frem med disse utsagnene er at det ikke er naturlig at homofile skal gå barn. Det følger ikke Guds skapte natur. Monsen mener at det er greit med assistertbefruktning til foreldre som er hetrofile og som ikke klarer å få barn. Om vi hjelper disse så vil ikke det vise så godt som om vi utfører konstruert befruktning hos homofileforeldre. Alle vil jo se at dette ikke er skjedd naturlig og den ene foreldren vil helt garantert enten være medmor eller medfar.
Hun er ikke bare imot det at homofile skal få barn, hun sammenligner også assistert befruktning med Hitlers rasepolitikk. Greit nok så er dette en overdrevet sammenligning, men det hun prøver å få frem med den er at om vi driver med mye assistertbefruktning vil det tilslutt ende med at vi kan velge hvilke egg vi vil få befruktet, og nesten hvordan barna skal bli.

Som en kan forstå ut fra denne teksten, så ønsker hun å få endret menneskenes syn på assistert befruktning. I motsetning til realistene i realismen så setter Monsen de kristelige synene høyt opp når hun skriver tekser. I teksten om det konstruerte barnet setter hun det naturlige om gudeskapte opp mot nåtidens vitenskap.

Et tredje eksepel der hun prøver å få igang samfunnet er dette utsagnet der hun prøver å fortelle hva samfunnsforskere, politikere osv bør foreta seg.
I en tekst fra Aftenposten.no sier Nina Karin Monsen denne setningen: "Jeg anbefaler Leira, samfunnsforskere og politikere å sette seg inn i masselogikk og massedannelse." Dette viser helt klart realistiske trekk. Hun prøver her å påvirke styringssettet her i landet og prøver å få folk med på det.

I en tekst på Aftenposten.no, som handler om likhet for loven, komme hun med dette utsagnet: "Staten ordner bare sitt eget rot". I denne artikkelen kommer også forskjellene frem på hvike rettigheter du har som far og hvike rettigheter og plikter en medmor eller medfar har.

Selv om hun er opptatt av å skildre samfunnet, så er hun ikke helt realist. Hun er bare realist til en vis grad. Det kan jeg si fordi hun bruker ikke realistiske virkemidler som korte og dårlige setninger. Hun bruker normalt norsk språk som oss andre og hun er også opptatt av guds skaper verk. Guds skaperverk stod ikke veldig sentralt i realistenes tekseter. Derimot var smfunnsdebatt en hyppig brukt sjanger. Monsen bruker også denne sjangeren flittig. Alt jeg har lest fra henne oppfordrer til debatt.

Det er utrolig mange som mener at det var feil å gi nina karin monsen prisen.

Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH) i Rogalander er noen av de som reagerer kraftig på at Nina Karin Monsen får prisen. De mener at når hun får prisen kan det føre til at enda flere føler at det er greit å mobbe homofile.

Det var også flere tusen som demonstrerte mot at Monsen fikk prisen i Oslo 4. mai 2009 i følge dagbladet.no

Som i en kinosal

Paal Brekke
Motiv: Forvirret
Tema: En person som er inni en kinosal der det vises en film. Han vet ikke hvorfor han er der.

Form
Det er ikke rim i dette diktet og heller ikke noe struktur i verselinjene. Selv om diktet ikke har noe vanlig diktoppsett har det allikevel en slags form. Brekke bruker en ”slangeteknikk”. Hele diktet går liksom i en setning. Forfatteren bruker ikke punktum i diktet. Han bruker et punktum og det er helt i slutten av diktet. Dette diktet har noen likhetstrekk med SMS, han benytter seg ofte av ordknapphet. Det vi mener med det er at han bruker bare de ordene han trenger for at det skal bli en sammenheng i diktet, forfatteren bruker ikke overflatiske ord.

Diktet er på en måte delt i to deler, det konkrete (at han er i en kinosal) og det mer abstrakte (assosiasjoner).
Dette diktet kan sammenlignes litt med diktet til Sigbjørn Obstfelder ”Jeg ser”. I begge disse diktene handler det om en person som føler at han har kommet til feil sted. De føler ikke at de passer inn og klarer ikke finne seg til rette. I dette diktet handler det om jeg personen som kommer inn i en kinosal og han forstår ikke hvorfor han er der, og hva som foregår. Når han prøver å komme seg bort havner han bare i en ny kinosal og er fortsatt en plass han ikke føler han hører hjemme.

Virkemidler
Gjentakelser: Hysj
Sammenligner: lydene som kommer ut fra ”lerretet” sammenlignes med hvinende vinsjer. Lydene fra lerretet blir altså sammenlignes med lydmalende ord.
Diktet er skrevet i jeg-form

Diktet er skrevet av Brekke som er en av de sentrale tidlig modernistene i Norge. Han tar ofte utgangspunkt i etterkrigstidas meningsløshet og opplevelsen av at språket har gått i oppløsning.

Analyser tegneseriestripe

1. Bakgrunn og historikk
Jeg er litt usikker på hvem som har tegnet og skrevet teksten til denne stripen, men stripen hører uansett til Walt Disney company. Stripen er hentet fra et Donaldblad 30. mars 2009. Tegnere til Donald blad er fra alle land, og det er også de som skriver historiene. Derfor klarer jeg heller ikke si hvilket land de som har produsert stripen er fra. For å bli en Donald tegner må du ha tegnet en stund og være god å tegne.

2. Sjanger
Denne stripen er en humorstripe. Når en leser historien kan en også få litt medfølelse for Donald som det alltid går så galt for.

3. Handling
Handlingen i denne stripen er at Donald ønsker å gjøre alt godt med treet sitt, men ender med å ødelegge det i stedet.

4. Dramaturgi
Selve handlingen starter med at Donald skal være grei med planten sin, men det oppstår komplikasjoner, og som vanlig vet Donald råd. Donald har utrolig bra tro på seg selv. Selv om Donald selv mener at han kan få til alt, så er ikke alltid det det beste. Han klarer altså ikke å få åpnet sprøytespissen. I stedet gjør han heller slik at tuten blir løs. I denne stripen er det bar et hovedproblem, og det er det problemet med sprøyten. Vende punktet i denne lille stripen kommer akkurat idet han ser at treet faller i bakken og han innser at han ikke alltid er den beste i alt. Det dramatiske høydepunktet er nok når vi ser tuten går gjennom treet. Historien avrundes med at Donald blir sur eller sint.

5. Personskildring
I denne stripen er det Donald som er protagonisten, den personen som liksom skal få til noe. Sprøyten er antagonisten. Det er sprøyta som hindrer Donald i å utføre det han ønsker. Donald er helt klart den personen du kan kalle den uheldige og den sure. I denne stripen ser du Donald fra den uheldige siden. Uansett hvor mye Donald prøver på å bli god så ender det alltid med at noe går galt. Jeg mer at Donald skal være en person du skal ha sympati med og kjende deg igjen i. Det er alltid greit å bli påmindt om at det er noen som har det verre en deg.

6. Tema
Bakgrunnen for at denne stripen er laget er nok bare for å underholde folk, og har derfor en lett forståelig handling og poeng som du lett kan le av. Temaet i historien er nok uheldighet og frustrasjon. Donald skal liksom gjøre noe bra, men ender opp med å gjøre det motsatte. Det er jo ikke bare hans feil at tuten spretter av, og hva er vel oddsen for at den skal treffe rett i stammen. En kan også se at det er frustrasjon i Donald sitt ansikt når han har oppdaget at treet er ødelagt. Forfatteren prøver å få fram at det kan skje den beste. Tror ikke at denne stripen er knyttet til politikken eller tidsrommet vi lever i. Denne historien kan inntreffe oss alle bare vi har en sprøyte.

7. Visuelle virkemidler
I denne historien er det brukt den samme bilderammen til alle bildene. Både høyden og bredden er lik. Det er heller ikke brukt så mye forskjellige vinkler. Bilde 1, 3 og fire har samme perspektiv og utsnitt, mens bilde to er et nærbilde, i motsetning til de andre bildene som er oversiktsbilder. I denne tegneserien er det også brukt den samme enkle bakgrunnen av en vegg, på bilde 1, 3 og 4. Jeg forstår ikke helt hva han har tenkt når han lot bakgrunnen på et andre bildet være blått, men det kan jo være at det er himmelen eller noe slikt. Jeg tror at forfatteren har valgt å bruke like ruter for at du hele tiden skal få med deg hva som skjer. Når han somer inn på Donald i det andre bildet er det for å få med ansiktsutrykket hans og for å virkelig se hva han gjør. Ved hjelp av bildene får vi et overfladisk inntrykk av hva som skjer. En blir ikke særlig involvert. I denne tegneseriestripen blir det brukt mye friske farger, greit nok er bakgrunnen lys, men det er for å få frem hovedhandlingen.

8. Språk
Språket som brukes i stripen er dagligdags tale. Alt sies i bokmål og det er ingenting slang.. Boblene som brukes her er de vanlige runde snakkeboblene. Her erdet ingen form for sinte bobler, tenkebobller eller andre former for bobler. Det blir brukt bevegelses streker for å understreke bevegelser og dydmalende ord for å fremheve lyden når sprøytespiussen går gjennom treet.

9. Samlet vurdering
Tegneren av denne tegneserien har ikke nyttet så mange visuelle virkemidler, det har kanksje med at stripen er kort og derfor kan han ikke bruke så mye virkemidler. Ved bruk av for mange virkemidler ville tegneserien fort ha blitt litt kaotisk. Tegneren har alikevell brukt nok til at vi klarer å forstå handlingen og poenget.
Handlingen var kortfattig og handler om at Donald ødelegger en plante han egentlig skal redde.
I tegneserien er det passe med tekst og bilder. Teksten avløser bildene og vi får en helhet. Uten teksten er det ikke sikkert vi hadde forstått hva som var galt med sprøyta og uten bilder ville vi ikke ha forstått hva som skjedde i slutten av historien.
En kan se visse likhetsrekk med tegneserier som Mikke Mus og Langbein. Det kan ha noe med at det er det samme selskapet som tegner Donald, Mikke og Langbein. Historiene er fargerike og veldig enkle.

Oppgave 2

Analysering av reklame

Dette er en reklame for Bed Head produkter. Reklamen er laget av Elisabeth Dyping og ligger inne på siden til Nasjonal digital læringsarena. Selve reklamen handler om tre forskjellige produkter, sjampo, balsam og et produkt for å style håret. Bed Head ønsker å få deg til å kjøpe produktene, og helst alle tre siden de liksom hører sammen. Reklamen er både appellativ og informativ. Den er appellativ på grunn av at reklamen prøver å overbevise deg om at dette er noen produkter du virkelig trenger og har godt av. Utenom det er den også litt informativ ved at de informerer om de forskjellige produktene.
Målgruppen er unge mennesker, og de som liker å bruke tid på å se bra ut på håret. Dette vises ved at produktene ser ganske fansy ut. Flaskene nye og litt moderne, noe som passer for den nye og unge generasjonen. De har og en ungdom som stoppobjekt. Denne gutten viser på en måte hvem målgruppen er.

Komposisjon
Her har designeren for reklamen valgt å dele reklamen opp i to deler. En del der de informerer om produktene og har bilder. Den andre delen består av en gutt som er stoppunkt og reklamerer for de som liksom skal bruke produktet.

Formkontrast: Her bruker de hovedsakelig mekaniske former. Både tekst og bilder er plassert inni firkanter. Det er også et veldig stramt oppsett på denne siden. Det eneste som bryter med det mekaniske i den venstre siden er den stjernen som er nede mot venstre hjørne. Den høyre delen av reklamen har et mer organisk preg. Her er det ingen harde og spisse linjer. På den høyre siden er det bare bilde av han gutten som er i den delen av bildet og han er organisk.

Fargekontrast: På venstre side går det i svart, og en blandet grønnfarge. Tror den grønne bakgrunnen skal fremheve produktene. Utenom det så symboliserer også grønt friskhet og sunnhet. Her er det ingen skygger. De forskjellige produktene står inne i en hvit rute. Produsentene av plakaten har valgt hvit fordi det fanger blikket og gjør at produktet viser veldig bra frem. Rundt skriften har de brukt den sterkeste kontrasten som finnes. De har kontrast mellom svart og hvit. I den delen til høyre er fargene mer duse. Det er ingen harde linjer i den ruten med gutten, her går det fra mørkt og lysere inn mot gutten. Dette lyset er også med på å fremheve personen og skyggene er myke. Fargekontrastene skaper et rolig bildet på den venstre siden, mens personen skaper et mer livlig og interessant inntrykk på høyre siden

Størrelse kontrast: Her er det kontrast mellom den store personen og de små produktene. I selve venstredelen er det ikke størrelseforandringer. Her er det meste strukturert. Alle de svarte rutene er like store, det er på en måte også de ruten rundt produktene. Grunnen til at jeg kan si dette er at de har bare lagd en rute som er akkurat litt større en produktet. De har ikke brukt størrelsekontraster her for å få variasjon. Skriftstørrelse er også lik hele tiden. De har samme størrelse på alle produktbeskrivelsene. Overskriftene har en annen skrift, men det er ingenting som skriker seg frem. Til og med den stjerneruten har samme skrift størrelse.
Jeg rekner med at både størrelse kontrast og formkontrast er litt tilfeldig og er mye avhengig av størrelsen på produktene. Designeren gikk nok inn for å skape et strukturert oppslag, men ønsket litt liv i plakaten og satte derfor inn den personen.

Gyldne snitt, ballanse og luft
De har ikke tenkt på det gyldne snitt i helheten i bilden, men hvis du deler bildet i to så ser vi at gutten er i det gyldne snittet i den delen av reklamen. De har valgt å ha mye luft i bildet rundt personen for å sette fokuset på gutten , men også for å skaffe litt ro og harmoni i det bildet. De har kanskje bygget på det at du får en indre ro hvis du føler deg fin. Ved hjelp av disse produktene blir du iallefall fin på håret.
Siden bildet er delt på midten får vi en balanse. I tillegg er personen plassert langt til høyre og det veier opp for alle elementene på denstre side av bildet.
I denne reklamen er det en del luft. Det er luft mellom de forskjellige bolkene med tekst og bilder, utenom det er det også en del luft rundt den personen til høyre i bildet.

Interessepunkt eller stoppeffekter
Designeren av denne plakaten har brukt personen som interessepunkt eller stoppunkt. Gutten er stor og du stopper opp for å se på personen. Blikket hans indikerer også at han liksom følger med på deg og en kan føle at en faktisk bør få tak i et slikt produkt.

Skrift
Jeg har allerede vært litt inne på fargebruken på skriften og skal nå konsentrere meg om det andre. Jeg vet ikke hvor stor de har tenkt at plakaten skal være, men når den er på pc en er informasjonen om produktene litt liten. Det er kanskje derfor de har valgt en helt enkel skrift på den. Skriften består ikke av seriffer eller snirklesnarker. Overskriften på produktene er derimot vanskelig å lese, men vi har jo produktene på bildet slik at det er lett å forstå hva so står der. De bruker på en måte dobbeltinformasjon her. Skriften har de valgt å plassere inn mot produktene. Dette hjelper liksom til å peke inn mot produktene. Det blir ganske mye skrift å lese når den er så liten, det er nesten slik at du ikke gidder å begynne. Allikevel er teksten veldig komprimert og enkel.

Helhetsinntrykk
Helhetsinntrykket virker veldig strukturert og planlagt. Det er like mye luft mellom hver skriftbolk. De har også passet på å ha et interessepunkt, personen. Utenom det har de også brukt skjulte geometriske figurer. De har også tenkt på fargebruk og utnytting av flaten. Reklamen er også passe formell og får godt frem budskapet om at dette produktet er noe du trenger. På denne plakatene er det helt klart personen som selger, altså høyre siden, ikke alle produktene på venstresiden. Produktsiden blir veldig kjedelig og stram, men er grei og ha for dem som er interressert i produktene. Tekst og bilder utfyller hverandre å venstre siden. Plakaten treffer i alle fall målgruppen. Reklamen er litt kjedelig og tam, men fungerer allikevel. Et eksempel på det er den stramme oppsetningen og at de ikke har noen element som tar oppmerksomheten på den venstre siden. Den flekken var nok planlagt som et interesse eller stoppunkt, men det er den ikke. Flekken forsvinner nesten inn i bakgrunnen.

Analyse av hafrsfjorddialekt

Hafrsfjord ligger i Stavanger kommune, og er mye påvirket av det i deres dialekt

Palatalisering: I hafsfjorddialekt har de ikke palatalisering. Palatalisering er vanlig i nesten hele landet utenom sør i Sør-Norge og litt helt øst i Nord-Norge.

Skarre-r: De bruker skarre-r i denne dialekten. I denne teksten kan vi høre at hun brukte det i ”frakken” og ”nordavinden”. Skarre-r er vanlig helt sør og vest i Sør-Norge

Bløte konsonanter: I hafrsfjordsdialekt hører det til å være bøte konsonanter, men i denne teksten klarer jeg ikke høre noe av. Det er heller ingen ord som skulle ha hat bløte konsonanter i teksten. Bløte konsonanter er vanlig langs kysten i Sør-Norge og det finnes områder i nærheten av Brønnøysund og i Sør-Rogaland der de bruker stavelser som ligner på b, d, g i stedet for p, t, k.

Sterke hunkjønnsord: I hafrsfjorddialekt sier de solå. Dette sier de også i et område rundt stavanger og opp mot Bergen og noen små områder utenom
Hannkjønnsord i flertall: I denne teksten er det ingen flertallsord, men hvis det hadde vært ville de ha endt på a. Hankjønnsord ender på a også i store deler av resten av landet
De skal si e, eg æ elle eg: Dette er det ingen eksempel på i teksten. Dette gjør de i hele Vest-Norge. Det er kun et område på Østlandet og i Indre troms de snakker annerledes.

De sier me elle mi: Finner ikke eksempel i denne teksten. De bruker disse fra Kristiansand og nesten opp til fjordane. I tillegg til noen områder til

Infinitivsmerke: I Hafrsfjord bruker de a-verb. Et eksempel på det er krangla. Dette sier de fra Vest Agder, Rogaland og Hordaland til indre sogn, ikke Bergen

Tykk l: I den dialekten bruker de ikke tykk l. Tykk l brukes. De bruker tykk l på Østlandet, Trøndelag og nordland.

Apokope: De bruker heller ikke apokope. De har apokope i Nord-Norge og Trøndelag.