Språklige fremtider

Helene Uri (fotograf: Nina kammerstein) er 38 år og jobber til daglig som førsteamanuensis ved Institutt for lingvistikk. Hun har også skrevet et knippe bøker og er opptatt av språk i endring. I den teksten ser Helene Uri på om norsk vil være norsk i fremtiden eller om det er oppspist av Engelsk.

Vil vi dø ut?
Hvert eneste år dør ca 50 språk av at de blir spist opp av et større og mer lokalt språk. Allikevel er ikke Uri bekymret for nordmenns språk. I følge www.ethnologue.com finnes det 6912 levende språk der norsk ligger listet som nr. 112. Så norsk er faktisk et ganske stort språk. I Norge har vi også et språkbevist folk og en gruppe som jobber for at norsk språk ska leve videre. Selv om vi jobber for å beholde språket vårt blir vi presset av utenlandske ord. Vi blir truet av utenlandskemedier, spesielt engelsk, gjennom forretningsliv, utdanning, forsking, reklame, popkultur og kommunikasjonsteknologi, i tillegg til noen til.

Innvandrere tar over
I det norske språket ser vi ord fra innvandrer som har komt til landet. Allerede fra gammel tid kom hanseatene til landet med ord som snakke, betale, tenke, arbeide, koste, dikt osv. Disse ordene hadde trolig ikke komt til landet hvis Hanseatene hadde sunket på havet. Også den dag i dag har Norge mange innvandrere, og disse innvandrerne har allerede integrert ord som sjpa, kebab og chili con carne. Uri mener også at ord som kæbe, som betyr jente, snart kommer inn. Utenom de utenlandske ordene som kommer inn kan det også komme inn uttale. Hvis en ser på utlendinger som har bodd her hele livet eller i 40 år er det mange som ikke klarer legge slip på aksenten Det kan føre til at oppbygginger av setninger kan forandre seg. Det er makt- og statusforhold til brukerne som fører til at ord og språk blir godtatt eller ikke.

Om vi har norsk språk vil mye endres
Hvis vi fortsetter med å ha vårt norske språk vil nok rulle-r en forsvinne. Vi ser allerede at den har spist seg godt inn i landet, og dette vil trolig bare forstette. Sj og kj lyden vil nok bli mer like. Allerede nå er det vanskelig å få barn til å høre forskjell på kj og sj lyden. L-en endrer seg også. Mange steder går de bort fra tykk l. Tungespissen kommer også mer ut av munnen nå når du snakker. Forskjeller på objektsform og subjektsform blir bare verre og verre å høre. Også i mange andre ord som og-å, lenger og lengre, da og når med flere er det vanskeligere å høre hvilket ord du skal bruke når du skriver. Uri skriver også det at hun tror at den norske setningsoppbyggingen vil forsvinne og hun tror vi vil få en oppbygging som ligner mer på den engelske og danske. Hun kommer også inn på at i fremtiden vil nok mange substantiv skifte kjønn. Kjønnsskifte har skjedd siden vikingtiden, og når Uri hører på sine barn er det flere substantiv som har annet kjønn en det hun bruker selv. Hun sier at på og enda er noen preposisjoner som vil bli brukt mer som potetord. Objektsform går mer og mer ut. Vi bruker kortere setninger og glemmer objektet. Det er vanlig å si setninger som ”Jeg vet” i stedet for å utdype dem mer.

Ingenting er sikkert
Hun avslutter teksten med å si at dette er slik hun tror det vil bli, men at det er helt umulig å si noe sikkert. Det hun i alle fall er sikker på er at slangord eller nyord ofte får et kort og hektisk tid i språket, men det er noen som slår gjennom og blir helt dagligdagse ord. Eksempel på det er sporty, jobbe og jogge som før bare var slangord.