Språklige fremtider

Helene Uri (fotograf: Nina kammerstein) er 38 år og jobber til daglig som førsteamanuensis ved Institutt for lingvistikk. Hun har også skrevet et knippe bøker og er opptatt av språk i endring. I den teksten ser Helene Uri på om norsk vil være norsk i fremtiden eller om det er oppspist av Engelsk.

Vil vi dø ut?
Hvert eneste år dør ca 50 språk av at de blir spist opp av et større og mer lokalt språk. Allikevel er ikke Uri bekymret for nordmenns språk. I følge www.ethnologue.com finnes det 6912 levende språk der norsk ligger listet som nr. 112. Så norsk er faktisk et ganske stort språk. I Norge har vi også et språkbevist folk og en gruppe som jobber for at norsk språk ska leve videre. Selv om vi jobber for å beholde språket vårt blir vi presset av utenlandske ord. Vi blir truet av utenlandskemedier, spesielt engelsk, gjennom forretningsliv, utdanning, forsking, reklame, popkultur og kommunikasjonsteknologi, i tillegg til noen til.

Innvandrere tar over
I det norske språket ser vi ord fra innvandrer som har komt til landet. Allerede fra gammel tid kom hanseatene til landet med ord som snakke, betale, tenke, arbeide, koste, dikt osv. Disse ordene hadde trolig ikke komt til landet hvis Hanseatene hadde sunket på havet. Også den dag i dag har Norge mange innvandrere, og disse innvandrerne har allerede integrert ord som sjpa, kebab og chili con carne. Uri mener også at ord som kæbe, som betyr jente, snart kommer inn. Utenom de utenlandske ordene som kommer inn kan det også komme inn uttale. Hvis en ser på utlendinger som har bodd her hele livet eller i 40 år er det mange som ikke klarer legge slip på aksenten Det kan føre til at oppbygginger av setninger kan forandre seg. Det er makt- og statusforhold til brukerne som fører til at ord og språk blir godtatt eller ikke.

Om vi har norsk språk vil mye endres
Hvis vi fortsetter med å ha vårt norske språk vil nok rulle-r en forsvinne. Vi ser allerede at den har spist seg godt inn i landet, og dette vil trolig bare forstette. Sj og kj lyden vil nok bli mer like. Allerede nå er det vanskelig å få barn til å høre forskjell på kj og sj lyden. L-en endrer seg også. Mange steder går de bort fra tykk l. Tungespissen kommer også mer ut av munnen nå når du snakker. Forskjeller på objektsform og subjektsform blir bare verre og verre å høre. Også i mange andre ord som og-å, lenger og lengre, da og når med flere er det vanskeligere å høre hvilket ord du skal bruke når du skriver. Uri skriver også det at hun tror at den norske setningsoppbyggingen vil forsvinne og hun tror vi vil få en oppbygging som ligner mer på den engelske og danske. Hun kommer også inn på at i fremtiden vil nok mange substantiv skifte kjønn. Kjønnsskifte har skjedd siden vikingtiden, og når Uri hører på sine barn er det flere substantiv som har annet kjønn en det hun bruker selv. Hun sier at på og enda er noen preposisjoner som vil bli brukt mer som potetord. Objektsform går mer og mer ut. Vi bruker kortere setninger og glemmer objektet. Det er vanlig å si setninger som ”Jeg vet” i stedet for å utdype dem mer.

Ingenting er sikkert
Hun avslutter teksten med å si at dette er slik hun tror det vil bli, men at det er helt umulig å si noe sikkert. Det hun i alle fall er sikker på er at slangord eller nyord ofte får et kort og hektisk tid i språket, men det er noen som slår gjennom og blir helt dagligdagse ord. Eksempel på det er sporty, jobbe og jogge som før bare var slangord.

Nina Karin Monsen fikk Fritt Ord prisen

I 2009 blir "Fritt Ord" prisen tildelt Nina Karin Monsen. Denne prisen fikk hun for sin gjennomreflekterende og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt. Monsen er et eksempel på at å si sine egne meninger, i forhold til brennbare temaer, kan koste en mye.

Nina Karin Monsen ble Født i Bergen i 1943. Hun gikk på filosofi ved Universitetet i Oslo i 1969. I dag er hun filosof, forfatter og foredragsholder.Monsen er en feminist og har fått gjort og sakt mye av det hun ønsker. Hun var med på opprettelsen av nyfeminismen i 1970, som vektla selvbestemt abort, liksestilling og likeverd. Når hun selv skriver bøker tar hun ofte opp temaer om familiens stilling og kvinnes livsvilkår, og diskusjon av moralske emner, hun er også opptatt av å skildre samfunnet og likestillingen.
I hvilken grad kan vi si at Nina Karin Monsen er en realist?

Realismen
Realismen er en litterær periode der forfatterne var opptatt av å skildre det som skjedde i samfunnet på en mest mulig realistisk måte. De skrev ofte om samfunnsproblemer. Dette førte til at de ofte så mest på de negative sidene og samfunnet ble ofte skildre på en litt for negativ måte. Realismen var en reaksjon på romantikken.


Jeg skal nå komme med noen eksempel på hva hun har skrevet.


Under ser dere noen eksempel fra boka: Kampen om ekteskapet og barnet, Avenir forlag 2009.

Side 8
Ved å bruke denne loven, samtykker heterofile, prester, leger og alle andre i at far er utskiftbar med medmor, og at mors og fars felles barn likestilles med konstruerte barn som får en fremmed kvinne i fars sted.

s. 24-25
Norsk lovgivning har nå opphevet ikke bare kristendommens fundamentale betydning i ekteskapslovgivningen, men også blodsbåndet. Barn er privatisert, eiendom for den enkelte voksne, den homofile er blitt idealforelder. Heterofile følger etter. Blodsbåndet er ikke lenger styrende prinsipp for familien og familielovgivningen. Det må få konsekvenser for fremtiden og menneskesynet: det blir mer og mer nazistisk. Det vil kommer mer rasisme og dekadense.

s. 95
Storingsflertallet forsøkte seg i virkeligheten på å endre familiebegrepet og selve grunnforståelsen av familien.

Her går hun kritisk ut mot staten og de norske lovene. Hun bruker bøker og blad for å få frem sine meninger, og prøver å opplyse folket om hva som faktisk skjer i samfunnet vårt. Monsen leker på en måte en opplysningsfilosof og vil få frem det gale i samfunnet.

I boka det konstruerte barnet prøver hun nok en gang og overbevise og lære folket om hvordan det er i Norge, og hva vi må få slutt på. I denne teksten er hun opptatt av assistert- eller konstruerte barn som hun kaller dem. I "Det konstruerte barnet" kommer hun med utsagn som:”De fleste overser barns problemer i forhold til foreldre”. Hun vil altså få frem at om vi "konstruerer" barn vil vi iallefall ikke ta hensyn til barns problemer trang. Hun kaller også homofiles barn konstruerte barn. Det hun prøver å få frem med disse utsagnene er at det ikke er naturlig at homofile skal gå barn. Det følger ikke Guds skapte natur. Monsen mener at det er greit med assistertbefruktning til foreldre som er hetrofile og som ikke klarer å få barn. Om vi hjelper disse så vil ikke det vise så godt som om vi utfører konstruert befruktning hos homofileforeldre. Alle vil jo se at dette ikke er skjedd naturlig og den ene foreldren vil helt garantert enten være medmor eller medfar.
Hun er ikke bare imot det at homofile skal få barn, hun sammenligner også assistert befruktning med Hitlers rasepolitikk. Greit nok så er dette en overdrevet sammenligning, men det hun prøver å få frem med den er at om vi driver med mye assistertbefruktning vil det tilslutt ende med at vi kan velge hvilke egg vi vil få befruktet, og nesten hvordan barna skal bli.

Som en kan forstå ut fra denne teksten, så ønsker hun å få endret menneskenes syn på assistert befruktning. I motsetning til realistene i realismen så setter Monsen de kristelige synene høyt opp når hun skriver tekser. I teksten om det konstruerte barnet setter hun det naturlige om gudeskapte opp mot nåtidens vitenskap.

Et tredje eksepel der hun prøver å få igang samfunnet er dette utsagnet der hun prøver å fortelle hva samfunnsforskere, politikere osv bør foreta seg.
I en tekst fra Aftenposten.no sier Nina Karin Monsen denne setningen: "Jeg anbefaler Leira, samfunnsforskere og politikere å sette seg inn i masselogikk og massedannelse." Dette viser helt klart realistiske trekk. Hun prøver her å påvirke styringssettet her i landet og prøver å få folk med på det.

I en tekst på Aftenposten.no, som handler om likhet for loven, komme hun med dette utsagnet: "Staten ordner bare sitt eget rot". I denne artikkelen kommer også forskjellene frem på hvike rettigheter du har som far og hvike rettigheter og plikter en medmor eller medfar har.

Selv om hun er opptatt av å skildre samfunnet, så er hun ikke helt realist. Hun er bare realist til en vis grad. Det kan jeg si fordi hun bruker ikke realistiske virkemidler som korte og dårlige setninger. Hun bruker normalt norsk språk som oss andre og hun er også opptatt av guds skaper verk. Guds skaperverk stod ikke veldig sentralt i realistenes tekseter. Derimot var smfunnsdebatt en hyppig brukt sjanger. Monsen bruker også denne sjangeren flittig. Alt jeg har lest fra henne oppfordrer til debatt.

Det er utrolig mange som mener at det var feil å gi nina karin monsen prisen.

Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH) i Rogalander er noen av de som reagerer kraftig på at Nina Karin Monsen får prisen. De mener at når hun får prisen kan det føre til at enda flere føler at det er greit å mobbe homofile.

Det var også flere tusen som demonstrerte mot at Monsen fikk prisen i Oslo 4. mai 2009 i følge dagbladet.no

Som i en kinosal

Paal Brekke
Motiv: Forvirret
Tema: En person som er inni en kinosal der det vises en film. Han vet ikke hvorfor han er der.

Form
Det er ikke rim i dette diktet og heller ikke noe struktur i verselinjene. Selv om diktet ikke har noe vanlig diktoppsett har det allikevel en slags form. Brekke bruker en ”slangeteknikk”. Hele diktet går liksom i en setning. Forfatteren bruker ikke punktum i diktet. Han bruker et punktum og det er helt i slutten av diktet. Dette diktet har noen likhetstrekk med SMS, han benytter seg ofte av ordknapphet. Det vi mener med det er at han bruker bare de ordene han trenger for at det skal bli en sammenheng i diktet, forfatteren bruker ikke overflatiske ord.

Diktet er på en måte delt i to deler, det konkrete (at han er i en kinosal) og det mer abstrakte (assosiasjoner).
Dette diktet kan sammenlignes litt med diktet til Sigbjørn Obstfelder ”Jeg ser”. I begge disse diktene handler det om en person som føler at han har kommet til feil sted. De føler ikke at de passer inn og klarer ikke finne seg til rette. I dette diktet handler det om jeg personen som kommer inn i en kinosal og han forstår ikke hvorfor han er der, og hva som foregår. Når han prøver å komme seg bort havner han bare i en ny kinosal og er fortsatt en plass han ikke føler han hører hjemme.

Virkemidler
Gjentakelser: Hysj
Sammenligner: lydene som kommer ut fra ”lerretet” sammenlignes med hvinende vinsjer. Lydene fra lerretet blir altså sammenlignes med lydmalende ord.
Diktet er skrevet i jeg-form

Diktet er skrevet av Brekke som er en av de sentrale tidlig modernistene i Norge. Han tar ofte utgangspunkt i etterkrigstidas meningsløshet og opplevelsen av at språket har gått i oppløsning.

Analyser tegneseriestripe

1. Bakgrunn og historikk
Jeg er litt usikker på hvem som har tegnet og skrevet teksten til denne stripen, men stripen hører uansett til Walt Disney company. Stripen er hentet fra et Donaldblad 30. mars 2009. Tegnere til Donald blad er fra alle land, og det er også de som skriver historiene. Derfor klarer jeg heller ikke si hvilket land de som har produsert stripen er fra. For å bli en Donald tegner må du ha tegnet en stund og være god å tegne.

2. Sjanger
Denne stripen er en humorstripe. Når en leser historien kan en også få litt medfølelse for Donald som det alltid går så galt for.

3. Handling
Handlingen i denne stripen er at Donald ønsker å gjøre alt godt med treet sitt, men ender med å ødelegge det i stedet.

4. Dramaturgi
Selve handlingen starter med at Donald skal være grei med planten sin, men det oppstår komplikasjoner, og som vanlig vet Donald råd. Donald har utrolig bra tro på seg selv. Selv om Donald selv mener at han kan få til alt, så er ikke alltid det det beste. Han klarer altså ikke å få åpnet sprøytespissen. I stedet gjør han heller slik at tuten blir løs. I denne stripen er det bar et hovedproblem, og det er det problemet med sprøyten. Vende punktet i denne lille stripen kommer akkurat idet han ser at treet faller i bakken og han innser at han ikke alltid er den beste i alt. Det dramatiske høydepunktet er nok når vi ser tuten går gjennom treet. Historien avrundes med at Donald blir sur eller sint.

5. Personskildring
I denne stripen er det Donald som er protagonisten, den personen som liksom skal få til noe. Sprøyten er antagonisten. Det er sprøyta som hindrer Donald i å utføre det han ønsker. Donald er helt klart den personen du kan kalle den uheldige og den sure. I denne stripen ser du Donald fra den uheldige siden. Uansett hvor mye Donald prøver på å bli god så ender det alltid med at noe går galt. Jeg mer at Donald skal være en person du skal ha sympati med og kjende deg igjen i. Det er alltid greit å bli påmindt om at det er noen som har det verre en deg.

6. Tema
Bakgrunnen for at denne stripen er laget er nok bare for å underholde folk, og har derfor en lett forståelig handling og poeng som du lett kan le av. Temaet i historien er nok uheldighet og frustrasjon. Donald skal liksom gjøre noe bra, men ender opp med å gjøre det motsatte. Det er jo ikke bare hans feil at tuten spretter av, og hva er vel oddsen for at den skal treffe rett i stammen. En kan også se at det er frustrasjon i Donald sitt ansikt når han har oppdaget at treet er ødelagt. Forfatteren prøver å få fram at det kan skje den beste. Tror ikke at denne stripen er knyttet til politikken eller tidsrommet vi lever i. Denne historien kan inntreffe oss alle bare vi har en sprøyte.

7. Visuelle virkemidler
I denne historien er det brukt den samme bilderammen til alle bildene. Både høyden og bredden er lik. Det er heller ikke brukt så mye forskjellige vinkler. Bilde 1, 3 og fire har samme perspektiv og utsnitt, mens bilde to er et nærbilde, i motsetning til de andre bildene som er oversiktsbilder. I denne tegneserien er det også brukt den samme enkle bakgrunnen av en vegg, på bilde 1, 3 og 4. Jeg forstår ikke helt hva han har tenkt når han lot bakgrunnen på et andre bildet være blått, men det kan jo være at det er himmelen eller noe slikt. Jeg tror at forfatteren har valgt å bruke like ruter for at du hele tiden skal få med deg hva som skjer. Når han somer inn på Donald i det andre bildet er det for å få med ansiktsutrykket hans og for å virkelig se hva han gjør. Ved hjelp av bildene får vi et overfladisk inntrykk av hva som skjer. En blir ikke særlig involvert. I denne tegneseriestripen blir det brukt mye friske farger, greit nok er bakgrunnen lys, men det er for å få frem hovedhandlingen.

8. Språk
Språket som brukes i stripen er dagligdags tale. Alt sies i bokmål og det er ingenting slang.. Boblene som brukes her er de vanlige runde snakkeboblene. Her erdet ingen form for sinte bobler, tenkebobller eller andre former for bobler. Det blir brukt bevegelses streker for å understreke bevegelser og dydmalende ord for å fremheve lyden når sprøytespiussen går gjennom treet.

9. Samlet vurdering
Tegneren av denne tegneserien har ikke nyttet så mange visuelle virkemidler, det har kanksje med at stripen er kort og derfor kan han ikke bruke så mye virkemidler. Ved bruk av for mange virkemidler ville tegneserien fort ha blitt litt kaotisk. Tegneren har alikevell brukt nok til at vi klarer å forstå handlingen og poenget.
Handlingen var kortfattig og handler om at Donald ødelegger en plante han egentlig skal redde.
I tegneserien er det passe med tekst og bilder. Teksten avløser bildene og vi får en helhet. Uten teksten er det ikke sikkert vi hadde forstått hva som var galt med sprøyta og uten bilder ville vi ikke ha forstått hva som skjedde i slutten av historien.
En kan se visse likhetsrekk med tegneserier som Mikke Mus og Langbein. Det kan ha noe med at det er det samme selskapet som tegner Donald, Mikke og Langbein. Historiene er fargerike og veldig enkle.

Oppgave 2

Analysering av reklame

Dette er en reklame for Bed Head produkter. Reklamen er laget av Elisabeth Dyping og ligger inne på siden til Nasjonal digital læringsarena. Selve reklamen handler om tre forskjellige produkter, sjampo, balsam og et produkt for å style håret. Bed Head ønsker å få deg til å kjøpe produktene, og helst alle tre siden de liksom hører sammen. Reklamen er både appellativ og informativ. Den er appellativ på grunn av at reklamen prøver å overbevise deg om at dette er noen produkter du virkelig trenger og har godt av. Utenom det er den også litt informativ ved at de informerer om de forskjellige produktene.
Målgruppen er unge mennesker, og de som liker å bruke tid på å se bra ut på håret. Dette vises ved at produktene ser ganske fansy ut. Flaskene nye og litt moderne, noe som passer for den nye og unge generasjonen. De har og en ungdom som stoppobjekt. Denne gutten viser på en måte hvem målgruppen er.

Komposisjon
Her har designeren for reklamen valgt å dele reklamen opp i to deler. En del der de informerer om produktene og har bilder. Den andre delen består av en gutt som er stoppunkt og reklamerer for de som liksom skal bruke produktet.

Formkontrast: Her bruker de hovedsakelig mekaniske former. Både tekst og bilder er plassert inni firkanter. Det er også et veldig stramt oppsett på denne siden. Det eneste som bryter med det mekaniske i den venstre siden er den stjernen som er nede mot venstre hjørne. Den høyre delen av reklamen har et mer organisk preg. Her er det ingen harde og spisse linjer. På den høyre siden er det bare bilde av han gutten som er i den delen av bildet og han er organisk.

Fargekontrast: På venstre side går det i svart, og en blandet grønnfarge. Tror den grønne bakgrunnen skal fremheve produktene. Utenom det så symboliserer også grønt friskhet og sunnhet. Her er det ingen skygger. De forskjellige produktene står inne i en hvit rute. Produsentene av plakaten har valgt hvit fordi det fanger blikket og gjør at produktet viser veldig bra frem. Rundt skriften har de brukt den sterkeste kontrasten som finnes. De har kontrast mellom svart og hvit. I den delen til høyre er fargene mer duse. Det er ingen harde linjer i den ruten med gutten, her går det fra mørkt og lysere inn mot gutten. Dette lyset er også med på å fremheve personen og skyggene er myke. Fargekontrastene skaper et rolig bildet på den venstre siden, mens personen skaper et mer livlig og interessant inntrykk på høyre siden

Størrelse kontrast: Her er det kontrast mellom den store personen og de små produktene. I selve venstredelen er det ikke størrelseforandringer. Her er det meste strukturert. Alle de svarte rutene er like store, det er på en måte også de ruten rundt produktene. Grunnen til at jeg kan si dette er at de har bare lagd en rute som er akkurat litt større en produktet. De har ikke brukt størrelsekontraster her for å få variasjon. Skriftstørrelse er også lik hele tiden. De har samme størrelse på alle produktbeskrivelsene. Overskriftene har en annen skrift, men det er ingenting som skriker seg frem. Til og med den stjerneruten har samme skrift størrelse.
Jeg rekner med at både størrelse kontrast og formkontrast er litt tilfeldig og er mye avhengig av størrelsen på produktene. Designeren gikk nok inn for å skape et strukturert oppslag, men ønsket litt liv i plakaten og satte derfor inn den personen.

Gyldne snitt, ballanse og luft
De har ikke tenkt på det gyldne snitt i helheten i bilden, men hvis du deler bildet i to så ser vi at gutten er i det gyldne snittet i den delen av reklamen. De har valgt å ha mye luft i bildet rundt personen for å sette fokuset på gutten , men også for å skaffe litt ro og harmoni i det bildet. De har kanskje bygget på det at du får en indre ro hvis du føler deg fin. Ved hjelp av disse produktene blir du iallefall fin på håret.
Siden bildet er delt på midten får vi en balanse. I tillegg er personen plassert langt til høyre og det veier opp for alle elementene på denstre side av bildet.
I denne reklamen er det en del luft. Det er luft mellom de forskjellige bolkene med tekst og bilder, utenom det er det også en del luft rundt den personen til høyre i bildet.

Interessepunkt eller stoppeffekter
Designeren av denne plakaten har brukt personen som interessepunkt eller stoppunkt. Gutten er stor og du stopper opp for å se på personen. Blikket hans indikerer også at han liksom følger med på deg og en kan føle at en faktisk bør få tak i et slikt produkt.

Skrift
Jeg har allerede vært litt inne på fargebruken på skriften og skal nå konsentrere meg om det andre. Jeg vet ikke hvor stor de har tenkt at plakaten skal være, men når den er på pc en er informasjonen om produktene litt liten. Det er kanskje derfor de har valgt en helt enkel skrift på den. Skriften består ikke av seriffer eller snirklesnarker. Overskriften på produktene er derimot vanskelig å lese, men vi har jo produktene på bildet slik at det er lett å forstå hva so står der. De bruker på en måte dobbeltinformasjon her. Skriften har de valgt å plassere inn mot produktene. Dette hjelper liksom til å peke inn mot produktene. Det blir ganske mye skrift å lese når den er så liten, det er nesten slik at du ikke gidder å begynne. Allikevel er teksten veldig komprimert og enkel.

Helhetsinntrykk
Helhetsinntrykket virker veldig strukturert og planlagt. Det er like mye luft mellom hver skriftbolk. De har også passet på å ha et interessepunkt, personen. Utenom det har de også brukt skjulte geometriske figurer. De har også tenkt på fargebruk og utnytting av flaten. Reklamen er også passe formell og får godt frem budskapet om at dette produktet er noe du trenger. På denne plakatene er det helt klart personen som selger, altså høyre siden, ikke alle produktene på venstresiden. Produktsiden blir veldig kjedelig og stram, men er grei og ha for dem som er interressert i produktene. Tekst og bilder utfyller hverandre å venstre siden. Plakaten treffer i alle fall målgruppen. Reklamen er litt kjedelig og tam, men fungerer allikevel. Et eksempel på det er den stramme oppsetningen og at de ikke har noen element som tar oppmerksomheten på den venstre siden. Den flekken var nok planlagt som et interesse eller stoppunkt, men det er den ikke. Flekken forsvinner nesten inn i bakgrunnen.

Analyse av hafrsfjorddialekt

Hafrsfjord ligger i Stavanger kommune, og er mye påvirket av det i deres dialekt

Palatalisering: I hafsfjorddialekt har de ikke palatalisering. Palatalisering er vanlig i nesten hele landet utenom sør i Sør-Norge og litt helt øst i Nord-Norge.

Skarre-r: De bruker skarre-r i denne dialekten. I denne teksten kan vi høre at hun brukte det i ”frakken” og ”nordavinden”. Skarre-r er vanlig helt sør og vest i Sør-Norge

Bløte konsonanter: I hafrsfjordsdialekt hører det til å være bøte konsonanter, men i denne teksten klarer jeg ikke høre noe av. Det er heller ingen ord som skulle ha hat bløte konsonanter i teksten. Bløte konsonanter er vanlig langs kysten i Sør-Norge og det finnes områder i nærheten av Brønnøysund og i Sør-Rogaland der de bruker stavelser som ligner på b, d, g i stedet for p, t, k.

Sterke hunkjønnsord: I hafrsfjorddialekt sier de solå. Dette sier de også i et område rundt stavanger og opp mot Bergen og noen små områder utenom
Hannkjønnsord i flertall: I denne teksten er det ingen flertallsord, men hvis det hadde vært ville de ha endt på a. Hankjønnsord ender på a også i store deler av resten av landet
De skal si e, eg æ elle eg: Dette er det ingen eksempel på i teksten. Dette gjør de i hele Vest-Norge. Det er kun et område på Østlandet og i Indre troms de snakker annerledes.

De sier me elle mi: Finner ikke eksempel i denne teksten. De bruker disse fra Kristiansand og nesten opp til fjordane. I tillegg til noen områder til

Infinitivsmerke: I Hafrsfjord bruker de a-verb. Et eksempel på det er krangla. Dette sier de fra Vest Agder, Rogaland og Hordaland til indre sogn, ikke Bergen

Tykk l: I den dialekten bruker de ikke tykk l. Tykk l brukes. De bruker tykk l på Østlandet, Trøndelag og nordland.

Apokope: De bruker heller ikke apokope. De har apokope i Nord-Norge og Trøndelag.

Begreper innenfor reklameanalyse

Avløsning: Tilføring av ny informasjon

Forankring: Avgrensninger av mulige tolkninger

Stoppeffekter: Noe du stopper opp med og ser ekstra på. Et menneske eller barn som du kan møte blikket til fungerer bra som stoppeffekt. Korte store ord fungerer også bra som stoppeffekt.

Kontrast: Store kontraster skaper en følelse av liv, fart og spenning, designeren roper til deg. Små kontraster skaper ro, designeren taler nykt og stille.

1. Form kontrast: Formkontraster er kontraster mellom forskjellige former, mekaniske og organiske. Mye firkantede og like elementer kan fort virke kjedelig. Hvis du økser et mer livlig og ungdommelig preg bør du bruke formkontraster.
2. Fargekontrast: Fargekontraster får du ved å bruke forskjellige fargekontraster. Noen av de forskjellige fargekontrastene er varm-kald (bruk av varme og kalde farger), komplementær( gul mot lilla, rød mot grønn, blå mot oransje), primær (du bruker bare gul, blå og rød, kan også brukes svart og hvit. Blanding av farger er ikke lov) og mørk-lys (bruk av svart og hvit i malingen) kontrasten. Varme farger føles nære og kalde farger virker fjerne, slik er det også med lys-mørk. Lyse farger er fjerne og kalde farger er nære. Maksimalt kulørte og varme farger som rød og gul brukes for å få oppmerksomhet, mens duse farger har mindre kontraster.
3. Størrelsekontrast: Du bruker det for å få oppmerksomheten på det du ønsker. Store elementer trekker mye oppmerksomhet, mens de mindre elementene trekker lite oppmerksomhet. På bildet ser en at de har trukket oppmerksomheten mot de forskjelloge bokstavene.
   

Balanse:

1. Asymmetrisk balanse: Her har du en annen type ballanse. her kan du ikke brette arket å ha lik ballanse. Når en ønsker å jobbe med asymmetrisk ballanse må du prøve deg mye mer frem for å få en harmoni i bildet. Ved bruk av denne balansen kan du uttrykke alt fra rolig harmoni til energi som sprenger alle rammer. Bildet her har asymetrisk balanse.
   
2. Symmetrisk balanse: her kan du på en måte brette arket i to og det er like mye tyngde på begge delene. Det trekkes like mye blikk begge veiene. Symmetrisk balanse skaper en følelse av noe klassisk og litt høytidelig, men den virker også statisk og kan oppleves som kjedelig.

Gyllne snitt: Du deler opp bildet i et snitt på lengden delt på 1,6. Har elementet form etter det gyllne snitt så virker det mer harmonisk for øyet. Det finnes også gyllne snitt (punkt) som er interesse punkt.

Ålgårds dialekt

Hei eg e Kristin å komme fra Ålgård
Te daglig spele eg håndball og e me venna(r). Eg sitte og barnavakt kvæR onsdag på kvellen itte at eg he våRe på tRening. Eg spele på ÅllgåR sitt damelag og 18 åRslage. FøR neste år haR me på damelage et mål om å komma opp i andRe divisjon, og d trur eg dei har goe mulighet te å klara åg. Får tiå ligge me på tridelt fysteplass. Å de e jo trossalt dei to beste så rykke opp. Å eg håbe lage komme opp, men eg Rekne me å isje værme te nesteår. Eg he tenkt å Reisa på folkehøgskule på ValdRes då. Der ska eg læRa meg å Renna og gå på ski i tillegg te at eg ska oppleva en del andRe ting og, me ska få pRøva honnespann. Eg håbe de ska ble et kjekt og læReRikt åR. Eg glede meg kjempe masse, å eg håbe åRe leve opp te foRventningane. For meg passe de åg fint å sitta baRnavakt, gå grunn av at di bur isje så langt vekke å de e greit å få pengeR for å sitta å se tv å gjøR lekse. Eg kan og gjøR nesten akkuratt så eg vil. Se film, laga mad, eda snop elle finna på någe aent.

På Ålgård har me skarre r. Jeg bruker skarre r i så å si alle ord me en r i. Dette blir brukt i sør-norge.
Mange av verbene slutter på a, vi bruker den infinitivsendingen . Eksempel på ord med a-ending er eda og finna. Slik blir det snakket helt opp til indre sogn i nord og vest-agder i øst. I substantiv ender de fleste med –ar. Store deler av landet snakker på denne måten.
For ordet ikke bruker vi isje. Dette er nok et ganske aldresbestemt ord. Eldre forlk på Ålgård sier ikkje, eller i alle fall med k i stedet for s. Ikkje er karaktaristisk for nordland og sørvestlandet.
Jeg bruker former av samme ordet. Ord som dei og di for de, vennar og venna for venner og komme elle kjæme for å kåmme. Vet ikke om dette er på grunn av påvirkninger utenfra eller om det er vanlig å bruke to former av et ord. Her i sørvest (utenom Nord-Hordland) hører vi til å si kjem e og søv e, men det sier vi ikke på Ålgård, det er i safall et låneord.
Personlig pronmen: eg, meg, dei eller di, han, hu det og me er mange av de pronomene vi bruker. Ordet me er karakaristisk for Hordaland og Rogaland i tillegg til noen litt mindre områder. E (g) og æ (g) er karkaristisk for store deler av landet, med untak av indre troms og et lite belte helt øst i sør norge.
Noen steder på Ålgård byttes p, t og k med b, d og g. Dette er mest utbredt mblandt eden yngste befolkningen, mens de eldre klarer bedre å holde på p, t og k. Det er bare en brøkdel av landet som snakker slik som vi gjør på ålgård og i sør.
Jeg sier ikke vi, vi sier eg, eller æg. Hele vestlandet, fra nord til sør, snakker slik. Store deler av sørlandet bruker også denne måten og snakke på
Vi bruker ikke palatalisering

Analyse av min dialekt ålgård dialekt

Hei eg e Kristin å komme fra Ålgård i Jesdal
Te daglig spele eg håndball og e me venna(r). Eg sitte og barnavakt kvæR onsdag på kvellen itte at eg he våRe på tRening. Eg spele på ÅllgåR sitt damelag og 18 åRslage. FøR neste år haR me på damelage et mål om å komma opp i andRe divisjon, og d trur eg dei har goe mulighet te å klara åg. Får tiå ligge me på tridelt fysteplass. Å de e jo trossalt dei to beste så rykke opp. Å eg håbe lage komme opp, men eg Rekne me å isje værme te nesteår. Eg he tenkt å Reisa på folkehøgskule på ValdRes då. Der ska eg læRa meg å Renna og gå på ski i tillegg te at eg ska oppleva en del andRe ting og, me ska få pRøva honnespann. Eg håbe de ska ble et kjekt og læReRikt åR. Eg glede meg kjempe masse, å eg håbe åRe leve opp te foRventningane. For meg passe de åg fint å sitta baRnavakt, gå grunn av at di bur isje så langt vekke å de e greit å få pengeR for å sitta å se tv å gjøR lekse. Eg kan og gjøR nesten akkuratt så eg vil. Se film, laga mad, eda snop elle finna på någe aent.

På Ålgård har vi skarre r. Jeg bruker skarre r i så å si alle ord med en r i. Dette blir brukt i sør-norge.

Mange av verbene slutter på a, vi bruker den infinitivsendingen . Eksempel på ord med a-ending er eda og finna. Slik blir det snakket helt opp til indre sogn i nord og vest-agder i øst. De fleste substantiv ender med –ar. Store deler av landet snakker på denne måten.

For ordet ikke bruker vi isje. Dette er nok et ganske aldresbestemt ord. Eldre folk på Ålgård sier ikkje, eller så har de i alle fall k i stedet for s. Ikkje er karaktaristisk for nordland og sørvestlandet.

Jeg bruker flere former av samme ordet. Ord som dei og di for de, vennar og venna for venner , og komme elle kjæme for å komme. Vet ikke om dette er på grunn av påvirkninger utenfra eller om det er vanlig å bruke to former av et ord. Her i sørvest (utenom Nord-Hordland) hører vi til å si kjeme og søve, men det sier vi ikke på Ålgård, det er i safall et låneord.

Personlig pronmen: eg, meg, dei eller di, han, hu det og me er mange av de pronomene vi bruker. Ordet me er karakaristisk for Hordaland og Rogaland i tillegg til noen litt mindre områder. E (g) og æ (g) er karkaristisk for store deler av landet, med untak av indre troms og et lite belte helt øst i sør norge.Jeg sier ikke vi, vi sier eg, eller æg. Hele vestlandet, fra nord til sør, snakker slik. Store deler av sørlandet bruker også denne måten og snakke på.

Noen steder på Ålgård byttes p, t og k med b, d og g. Dette er mest utbredt blandt den yngste befolkningen. De eldre klarer bedre å holde på p, t og k. Det er bare en brøkdel av landet som snakker slik som vi gjør på Ålgård og i sør.


Vi bruker ikke palatalisering

Vi bruker k i stedet for hv, eksempel på det er kor, koffer. Slik blir det snakket i nesten hele landet.

Oslospråket i endring

Nå har mange språkforskere sett på det muntlige språket i Oslo. Forsøket kalles NoTa-korpuset. De har samlet 900000 ord av 166 forskjellige personer i perioden 2004-2006. Dette er da noe av det de har funnet ut:

• Forskjellen mellom talespråket i Oslo øst og Oslo vest jevnes ut. Det jevnes mer ut blant menn enn kvinner

• A-endingen er på vei inn i oslospråket for fult. 100% av menneskene under 50 år på østsiden sier elva, mens 72% av de på vestsiden sier elva. 80% av alle menn bruker a-ending. Kvinner bruker både a- og e-ending.

• Kløyvd infinitiv er på vei bort. Under 20% av de på vest- og østsiden av Oslo sier gjøra og væra.

• Navnepartikkelen er nesten borte. Det er nesten ingen som sier n´Per eller a´Kari.

• Oslo vest språket har blitt mindre utpreget

• Oslos østs trykk på førstestavelse i ord som banan og tunnel er på vei bort

Sms analyse

E på bryne me bussholdeplassen kl2.
Ok.
Jepp. 5 på halv.
Eg kjøre imårå litt før halv 8. Sidda på?
Eg ska sidde på me Ingrid.
Jente 18 år

Lengde: Meldingene er vanligvis veldig korte, og presise
Språkbruk: Det som kjennetegner meldingene fra denne personen er at hun alltid slutter med punktum. På korte setninger bruker hun aldri subjekt eller verbal. Er setningene lengre eller det er lenge siden hun har sendt melding bruker hun både verbal og subjekt. Hun må få folk til å forstå hva meldingen handler om og så driter hun heller i subjekt og verbal igjen. Hun bruker noen forkortelser. E= er, Eg= jeg, Sidda elle sidde= sitter, ska= skal. Utenom det så bruker hun bokmålsord. Hun har altså en blanding av bokmål og dialekt.
Hvilken type melding: Nesten alle meldingene er informative, og bygger på hvem som skal kjøre eller om når hun kjører.


Om d e du som har lånt di støste diamant øyredobbane mine ? Si eg finne di che x) ?
Jente 16 år

Lengde: Lengden er vanligvis lang på disse meldingene. Når hun sender melding til med er det alltid for å spørre eller forklare noe. Det fører til lange meldinger.
Språkbruk: Hvis det er stavelser eller ord som sies likt som bokstaver bruker hun bokstavene i stedet for å skrive hele orden, eks. Hb= håper. Hun skriver også mye slik som hun snakker. Hun sier støste og derfor skriver hun støste hun bruker også øyredobber og derfor skriver hun det også. Hun bruker helt klart en blanding av muntlig og skriftlig språk. Hun blander også fullstendige og ufullstendige setninger. Che står for ikke og er et ord de bruker i hennes vennekrets. Hun bruker smiley for å understreke føleleser. Det er også vanlig at hun bruker et mellomrom mellom slutten av setningen og spørsmålstegnet. Bet blir ikke brukt hilsningsritualer i meldingene hennes.
Hvilke type melding: Hun bruker en appellativ skrivemåte, for hun prøver å sette skylden på med for at de er borte og for å kjefte på med.


Tenkte d. Fekk du meldingen om at d ska vær saman me en klubb på bogafjell? Å at d deffår ska vær på bogafjell. Vett derfår isje me maden. Ska du på fredag?
Ja. Om eg konne fått såde på me deg?
Ska du på gudfaren i dag?
Jente 17 år

Lengde: Meldingene er ofte veldig lange og utfylte. Hvis de ikke er lange fører det til at hun heller skriver flere meldinger etter hverandre.
Språkbruk: Hun bruker ikke så mye forkorteleser. Hun bruker forkortelser når hun svarer på spørsmål, men de setningene hun skriver selv eller nye spørsmål er fullstendige setninger. Hun holder kanskje ikke på normale skriveregler ved at du ikke skal starte setninger med Å og Og. Jenten bruker mye dialekt, ord som: fekk= fikk, saman= sammen, me= med, d= det, deffår= derfor, konne= kunne og såde= sitte.
Hvilke type melding: Hun skriver for det meste appellative meldinger, men bruker informativemeldinger inni mellom.


Det er stor forskjell på hvorfor folk sender meldinger til meg. Jeg mottar informative, appellative og ekspressive meldinger. Det blir ikke så mye sosiale meldinger på meg. Det er hovedsakelig mor og de jeg går på skolen med som sender informative meldinger. De andre formene for meldinger kommer litt fra alle.

Hijab i politiet?

Den siste tiden har det vært en hyppig debatt angående saken: Bør det bli lov å bære hijab i politiet. Jenter som ønsker å bære hijab ønsker å gjøre dette også når de er ute på vakt og i tjeneste, bør det ære lov?

I Islam er hijab et politisk plagg. Kvinnene må bære hijab når de er ute. I Norge og Europa er det ikke slik, her er hijab ikke et politisk plagg og vi har ingen lover som sier at det er påbudt å bære hijab. Her er det et symbol på frihet for muslimske kvinner.

Keltoum Hasnaoui Missoum sier til aftenposten.no: "Hijaben er noe jeg har valgt å bruke selv. Den er viktig for meg og mitt forhold til min religion". Hun mener at det er Norges fordommer til hodeplagget som er problemet ikke at de bærer det. Til Aftenposten sier hun også dette: ”I jobben som vekter og dørvakt opplevde jeg at ungdommer med ulik kulturell bakgrunn stolte mer på meg. Det var lettere for meg å roe ned gemyttene”. Hasnaoui Missoums utsagn viser at hodeplagget er en del av henne og at det er knyttet til religion og hennes egen identitet.
For mange i islam er hijab et religiøst plagg og de bruker det for å hedre sin leder Allah. Bør en få blande inn religion i politiuniformen.


Politiuniformen skal være nøytral og ikke vise noen standpunkt for religion eller meninger, men de skal allikevel være foregangspersoner i samfunnet. De skal være mot skiller og diskriminering i samfunnet og skal verne om forskjellige religioner. Dette gjør diskusjonen vanskelig, men i følge meg burde det egentlig ikke vært noe problem. For det første så har alltid politiuniformen vært nøytral uten innblanding av religion eller egen identitet. Selv om Norge lenge har vært et kristent land har det aldri i den senere tiden båret noen symbol for kristendommen. De politimenn som har vært her i Norge til nå har bare måttet innrette seg etter kleskvoten enten de ønsker det eller ikke. En av de tre kvinnene som uttaler seg i teksten til bt.no viser til disse to punktene: 1) absolutt ingen livssynssymboler må knyttes til politiuniformen, eller 2) andre religioner - for eksempel sikhiske og jødiske menns turban og kippa - gis også en plass i uniformen.
Tenk deg om. Hvordan ville det vært med en politimann med turban som sprang rundt for politiet?

Et annet poeng er at politiyrket faktisk er valgfritt ingen tvinger deg til å bli politi. Det er et eget valg og som i de fleste andre yrker i landet her trenger du faktisk å være kvalifisert til jobben. Ønsker du ikke å ha på deg det som er påbudt trenger du heller ikke søke, det er jo bare opp til deg hva du vil oftere for yrket du velger. Noen ofrer alt av fritid for å få det yrket de ønsker, mens andre må kanskje ofte et klesplagg eller noe av religionen. Det er kanskje et vanskeligere valg, men slik har politiet alltid vært her i landet.

Det sies at siden Norge er et flerkulturelt samfunn ønsker politiet også å få et flerkulturelt politi slik at alle kan få hjelp. Det er ikke mange av de norske politimennene som vet hvordan det er å flykte og det er også vanskelig for utlendinger og norske politi og kommunisere. Jeg mener at dette blir litt feil også. For hvis utlendinger skal hjelpe utlendinger vil dette føre til et skille i politiet og samfunnet ellers. Politiet bør kunne hjelpe alle, men å få støtte fra utlendinger ville ikke vært noe problem. Jeg mener også at det er en forskjell på de politifolkene som viser seg på gaten og de som sitter på kontor. For min del er det helt greit at politi som sitter på kontor bærer hijab,men med en gang de beveger seg ut så burde de kle på seg det de skal ha på seg.

Hvis det skulle ha blitt lov å bære hijab ute i tjeneste kunne det lett ha blitt slik at hijabkvinner eller andre folk med spesielle religioner kunne ha blitt et bytte for folk som er mot religioner. Hvis en politi med religiøseplagg kommer for å arrestere en ugangskråke kunne dette bare ført til flere problem. Hvis vi sier at ugangskråken er mot den religionene som politiet representerer, kan politiet bli et "lett" bytte for ugangskråken. Han kan muligens bestemme seg for at han vil ta politiet. Dette er det mindre sannsynlighet for at skjer hvis de er nøytrale. Det er og en mulighet for at politiet vil miste sin sentrale rolle hvis folk begynner å rakke ned på politi med spesielle religioner eller merkelige plagg. Er du kristen har du kanskje ikke lyst på en hindu som hjelp og hindufolk ønsker kanskje ikke hjelp av jøder. Utenom det ville kanskje hindupoliti fått mer respekt fra hinduugangskråker og jødepoliti få mer respekt fra jødskeugangskråker, men jeg er redd for at det ville vært mer problem med å innføre religiøse plagg i politiet enn fordeler. Hvis alle er nøytrale vil alle stå for det samme. Norge er for nasjonale og det kan føre til mage problem hvis utlendinger blir blandet for mye inn i samfunnet. Jeg tror ikke at så mange egentlig er imot at hijab skal innføres. Mye av debatten tror jeg foregår pga prinsipp og ikke av faren ved å innføre hijab. Hvorfor skal utlendinger få det slik de vil med en gang debatten kommer opp når vi har levd med kleskvote i politiet i alle år uten å klage?

Min hovedmening er at politiet skal være nøytralt og kolde seg til den uniformen som er påbudt, enten du er kvinne eller mann, normann eller utlending

Nasjonalitet og språk

Vi har lest tre forskjellige tekster på skolen: Elsk dette landet, Lat oss kalla han Tom og Norskhet. Alle har noe med nasjonalitet og språk og gjøre. Jeg skal nå fortelle om noen av hovedpunktene i tekstene.

Elsk dette landet
Av John Olav Egeland

Egeland forteller at Norge er et lite land, men allikevel stort på mange måter.
Han lager en lenke fra Wergelandsbarnetog til ovnene i Auschwitz. Jeg tror han prøver å få frem at nasjonalismen var sterk i begge disse episodene. Wergelandbarnetog feiret nasjonaldagen og det norske folk, og i Auschwitz brant de alle de som ikke hadde den samme ”nasjonaliteten” som Hitler. Han brant mange jøder og funksjonshemmede under krigen. I begge hendelsene hedrer de sin egen nasjonalitet med stor iver. Egeland er inne på at vi ikke må bli for opptatt av nasjonalismen. Det kan være farlig, og det var det som knuste Jugoslavia og utløste blodbadet i Rwanda. Forestillingene som vi har om det norske har likheter med propagandaplakatene til NS. Vi frastøter oss de som ikke tilfredsstiller de nasjonale kriteriene, de kriteriene som den norske befolkning har lagd. Egeland forteller at vi ikke må mure oss inne med vår ”annerledes” identitet. Vi må lære oss å ikke legge vekt på det utsendemessige, men heller legge vekt på statsborgerskap og politiske og sivile rettigheter når vi dømmer om noen er norske. En slik stat er en stat som respektere etnisk og religiøst mangfold, men som ikke sperrer noen inne i grupper. Det er ved å følge hans råd at vi kan få en moderne nasjon.

Lat oss kalla han Tom
Av Gudrun Kløve Juhl

Denne teksten handler om Tom som ser ned på de som snakker dialekt. I denne teksten er Tom eksempel på hvordan mange oslobuer, og andre som lever i litt større områder, ser ned på de som bor mer på bygda. Tom som er personen i denne teksten ser ned på de som sakker dialekt. Kløve Juhl poengterer også at hun liker at folk snakker dialekt og at det er en del av hver persons identitet. Hun vil ikke at det skal være tv som skal sette standeren for hva som er norsk og det språket en skal snakke.
Diskusjonen om talemåte i Norge startet allerede på 1800-tallet. Striden mellom Welhaven og Wergeland. Kløve Juhl mener at dette er en strid der vi må stå sammen mot de små sterke gruppene som mener at de har rett. Hovedpoenget med teksten er at hun vil at vi skal ta vare på dialektene og vår tilhørighet ikke gi opp dialekten for heller å snakke ”norsk”.

Norskhet
Av Thomas Hylland Eriksen

Det er stor strid om språk her i Norge. Språkdebatt og politikk hører nøye sammen. Hylland Eriksen mener at språk blir oppfattet eller brukt som en brikke i det å danne en norsk identitet og at det har vært slik lenge. Diskusjonen om nynorsk bør tas bort fra skolen er et stort politisk spørsmål også den dag i dag. Han poengterer også at i motsetning til andre vesteuropeiske land har ikke Norge noe felles skrift norm. I stedet har vi heller mange tillatte side former i begge skriftspråkene. Pga at vi har forskjell på hvilken form en ønsker på bygda og i byene fører det til diskusjoner og han sier det at skriftspråket gjenspeiler både regionaltillhørighet, politisk sympati og klassebakgrunn også innen for hver hovedform.
Den største synden i norsk språkbruk er ikke å skrive feil når en skriver, men å ikke gidde å slå over til barndomsdialekten når du er på hjemmebesøk. Da blir det snakket lenge om deg i etterkant, på den negative måten.

Jobbe hjemme med særemnet

Tirsdag 3 februar
I dag har jeg lest nesten 100 sider i boka, har bare 50 igjen. Jeg vet ikke om jeg har lest i helt tre timer, men var veldig lei av å lese så jeg har stoppet. Jeg skriver og stikkord om det jeg leser

Onsdag 4. Februar
I dag har jeg lest ut den tredje og siste boka jeg skal lese. Jeg har valgt tre bøker der du hører om barn. Bøkene er fra begynnelsen av 1900-tallet, under andre verdenskrig og fra 1980-1990. Når jeg nå sitter og leser på stikkordene har jeg funnet ut at jeg kanskje har tenkt litt feil når jeg noterte. Jeg har notert ting som var spesielle for de forskjellige perioden ikke om hvordan det er å vokse opp. Jeg har ikke skrevet for mye om hvordan samfunnet, familien og skolen var. Derfor har jeg funnet ut at jeg kanskje må endre litt på problemstillingen, men har ikke funnet noe bra enda. Jeg tenker om jeg kanskje skal ta for meg hovedtema som familieforhold, fritid, bosituasjon og ønsker og problem. De tingene jeg sier under fremføringen vil være fra boka, men jeg tenker og å ta inn noe fakta fra historien slik at vi kan forstå hvorfor det var slik. I tillegg vil jeg sette det opp mot historien for å se om det er likt som det står i historien eller om de lever på en litt annen måte. De to eldste bøkene er bygget på selvopplevde historier.

Jeg er enda ikke helt sikker, men tar det på sikt. Ført må jeg sortere notatene mine fra bøkene, etter det må jeg vurdere litt hva jeg har tid til, vet ikke hvor mye jeg får skjenket opp mot historien.

Fredag 6. Februar
I dag har jeg ført inn stikkord fra den andre boka inn i tankekartet. Jobbet ikke så alt for effektivt i dag og fikk egentlig ikke gjordt noe mer.

Jeg har bestemt meg for at jeg vil fortelle veldig kort om bøkene i begynnelsen før jeg vil gå inn på 4-6 forskjellige tema som har med oppvekstvilkår å gjøre. Avsluter med en oppsumering av de største forskjellene og likhetene

Mandag 9. Februar
I dag har jeg fullført tankekartet. Etter det har jeg jobbet noe med førsteutkastet. Har bestemt meg for atdet må være ferdig på tisdag. Ligger altså litt etter tidsskjemaet, men de viste jeg at jeg kom til å gjøre. Har aldri kalrt å holde meg til et tidsskjema. føler at mye tid har blitt vimset bort og at jeg ikke g´har brukt tiden godt. vet ikke om det er fordi jeg har jobbet dårlig eller at jeg har hadt mye å gjøre på ettermiddagene slik at jeg ikke har kunnet jobbe da. Håper alokevell å komme i mål før helgen. Ferdig med fremføringen blir nok ikke før på torsdag eller fredag. Har ikke funnet noe sekundærstoff å lese på enda så jeg gjør det are slik jeg føler for.

Tirsdag 10. Februar
I dag ble jeg ferdig med førsteutkastet. Har valgt å fordype med i hvordan de bor, miljø (holdninger, livssyn, plikter og en eller to til) og ønsker og frykter. Tror alikevell ikke at jeg klarer å begrense det til dette. dt er fortsatt mye som kan forandre seg. Jeg vet enda ikke helt om jeg er enig i min egen presentasjon. Leste hjennom det jeg har skrevet og det tok ca 10 min.

Onsdag 11. Februar
I dag har jeg jobbet videre med manuset. Er fortsatt litt usikker om jeg jobber riktig. Har og begynt litt på powerpointen. Framføringen tok ca 14 minutter nå. Har bestemt meg for å ta bort ønksker og problem, det ble for mye.

Torsdag 12. Februar
I dag har jeg prøvd å finne litt flere sammenhenger mellombøkene. Har lagd noen linjer der jeg tar for meg en ting og sier hvordan den har forandret seg i de tre bøkene. Klarte ikke jobbe så effektivt.

Fredag 13. Februar
I dag har jeg lest litt i bøkene for å se om jeg finner noe informasjon som jeg har glemt å notere tidligere. Fant ikke så mye, men fant litt. Har fortsatt mye igjen på framføring før den er helt bra. Trenger å legge mer vekt på selve sammenligningen. Jeg har nå ca 10 min på innledning og om de forskjellige bøkene og 4 min med sammenligning. Blir dette helt feil, bør jeg ha mer sammenligning?

Tirsdag 17. Februar
I dag hørte jeg på foredrag og ble positivt overrasket på deres vegne. Jeg hadde ikke trodd at alle skulle være så godt forberedt.

Onsdag 18. februar
I dag har jeg øvd gjennom foredraget et par ganger, føler ikke at det sitter helt enda, men nå gir jeg opp. Klarer ikke få frem problemstillingen min

Kilder
Andre verdenskrig (http://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_andre_verdenskrig) 14.02.09
Cappelens side (http://eilert.cappelen.no/del4/kap13/kildeoppgaver/kildeoppgave.html?id=91) (http://introbokmal.cappelen.no/c26372/artikkel/vis.html?tid=26477) 18.02.09
Den tyske ambasaden (http://www.oslo.diplo.de/Vertretung/oslo/no/01/Tidsakse/1941__1950__Seite.html) 13. 02.09
Norges fotballforbund (http://www.fotball.no/t2.aspx?p=21910&x=1&a=95850) 17. 02.09
Norges kristne og humanistiske kulturarv (fant den på internett men det er en side du må laste ned) 13.02.09

Literatur
Abrahamsen, Olav Arild m/fl. 2008. Portal nyere historie. Oslo
Cristiansen, Lars Saaby. 1992. Gutten som ville være en av gutta. Oslo
Hoel, Sigurd. 1933. Veien til verdens ende. Oslo
Markussen, Ingrid m/fl. 2005. Bilder av den gode oppveksten gjennom 1900-tallet. Oslo
Vik, Bjørg. 1992. små nøkler STORE ROM. Oslo

Tatt av kvinnen

Romanen ”Tatt av kvinnen” ble skrevet av Erlen Loe i 1993. I 2007 lagde regissøren Petter Næss (bilde til venstre) film av denne romanen.

Sammendrag av hele teksten
Romanens handling
I boka har ”han personen” et forhold til Marianne. Marianne er veldig dominerende og han er usikker på om han elsker henne. Selv om han har denne usikkerheten vil han heller ikke gi slipp på henne. Utover i boka reiser de på en togtur der han personen går lei av hennes dominans. Det ender med at han personen reiser hjem. Etter dette oppstår det en del problem mellom dem. Boka ender med at Marianne og han finner sammen igjen. Han våkner om natten og føler seg ”lamslått av tanken på at den eneste i verden som skal leve mitt liv er meg”. Dette er en roman om et komplisert kjærlighetsforhold og det er jeg personen som forteller historien.
Filmens handling
Filmen er ganske lik i stemning, tekst, stil og personbeskrivelse. I filmen er person galleriet lite og de konsentrerer seg om det ene paret. Anslaget er veldig lik som innledningen i boka, men alle de hverdagslige hendelsene er kortet ned. Mange av hans tankerefferat er også kortet ned noe, mens høydepunktene er bevart.

Rolletildeling
Hovedpersonene i filmen blir spilt av Trond Hausa Aurvåg og Mariann Saastad Ottesen. Hausan Aurvåg har tatt god vare på karakteren fra boka, både innenfor ansiktsmimikk, kroppsspråk, replikker og tankesett. Saastad Ottesens tolkning er litt mer overdreven. Personen hun spiller virker sterkere enn person i boka. Noe av grunnen til at det er blitt slik er at ting kommer sterkere til utrykk på film enn i boka. ”Marianne var veldig skravlete” fortelles det i boka, men når du hører all skravlingen blir det mye mer intenst. Grunnen til at Loe har valgt at det skal være slik er fordi han endrer slutten i filmen.

Miljø
Fargene og møblene i rommet symboliserer hans tilbakeholdne personlighet. Den gule kommoden som stikker seg ut symboliserer Marianne. Scenene i svømmehallen er det gjort litt mer ut av, de er mer dominerende i filmen. I svømmehallen har han ro. Roen i svømmehallen gir også oss som seere et lite pusterom fra resten av filmen. For å få til den harmonien i svømmehallen har de brukt slow motion, baklengsfilming og lydeffekter.

Rekvisitter
Det er tre viktige rekvisitter: den gule kommoden, et par svømmebriller og et maleri.
Den gule kommoden: Fargen er mye sterkere i filmen en i boka. Bakgrunnen for fargevalget i filmen er nok for å få vist den enda bedre frem. Han personen maler om kommoden når han blir sur på Marianne
Svømmebrillene: De hjelper han personen. Når han er i svømmehallen virke han sterkere, tøffer og mer viril enn ellers . Han bruker også brillene for å forføre Marianne.
Maleriet: Maleriet er med i hele historien (fra det blir kjøpt og til slutten). Folk oppfatter bildet forskjellig. Mirlanda som han møter i Paris liker bildet veldig godt og det kan være et hint om hva som vil skje videre i historien.

Språket
I filmen er det brukt veldig mye voice over, spesielt i begynnelsen. Dette blandes sammen med replikkene. Han begynner med voice-over og hun avslutter det med en replikk.
Kort om starten av filmen og starten av boka

Min sammenligning av bare begynnelsen
Hva vi ser:
• Hun: hun er veldig pratsom i filmen. Hun er liksom over alt der han er. Du ser han flytter seg fra rom til rom og hun er der alltid. Håret hennes er rød, noe som kan symboliserer at hun er litt spontan eller liker å skille seg ut.
• Miljøet i filmen er litt gammelmodig. Han har brun sofa og brune møbler i tillegg til en rutete stol.
• I begynnelsen av filmen får vi en følelse av en veldig avslappet atmosfære. Han sitter rolig i stolen sin og nyter et par med skiver og noe å drikke.
• Hun begynte å komme på kvelden
• I boka står det ingenting om hvordan rommet er møblert eller hvordan personene ser ut. Dette er helt opp til regissør selv. Det eneste som er fortalt er at ha har på seg en boxser uten strikker i lårene. Det gjør at han må sitte fint. Dette har filmforfatteren prøvd å få frem men det er allikevel ikke mulig å se at han sliter med å ha på seg boxeren. Hele handlingen foregår på kvelden.

Hvordan vi ser:
• Regissøren har brukt alt fra nærbilde, ultranært til oversiktsbilde. Han bruker og forskjellige perspektiv på filmingen. Når de sitter i stuen og snakker blir det brukt et skrått perspektiv. For å understreke at han liker leppene hennes bruker de et ultranært bilde. Bare for å vise leppene veldig godt. Når han ligger alene i sengen bruker de et fugleperspektiv og når de er ute og går etter kinoen bruker regissøren normalperspektivet.
• I boka står det ingenting om hvordan de filmer, men i boka hører vi at han tenker på leppene hennes, de røde leppene. Dette er nok grunnen til den ultranære filmingen av leppene.


Hva vi hører:
• I begynnelsen hører vi en rolig og harmonis musikk som er med på å symbolisere den stillheten og roen han føler i det øyeblikket. Når hun kommer inn blir musikken stoppet og vi hører kun hennes stemme, i tillegg til alt han tenker. Ordet Ops får hele tiden til å stoppe opp og det er det ordet som bryter med harmonien i øyeblikket. Det blir en masse snakking, fra Marianne sin side.
• Mange av de samme setningene som han ”tenker” i boker blir og nevnt som voice-over i filmen. Det er hovedsakelig hun som fører replikkene, men han svarer i ny og ned.


Handlingen
Mye av handlingen fra ”begynnelsen av boka” er med. Regissøren har fått med de viktigste episodene som: hun begynte å komme oftere, han blir oppringt av faren til Marianne, Marianne tok med sjokolade, hun ville kysse han, de gikk på kino. Alle tingen var med ,med unntak av den episoden med sjokoladen og når hun ville kysse han. Det som var forskjellen var at episodene var i en annen rekkefølge. Først kom: hun begynte å komme oftere, han blir oppringt av faren til Marianne og de gikk på kino.
Regissøren har nok valgt å ta bort episoden når Marianne kommer med sjokolade og den når hun vil kysse han fordi det ikke passer inn i settingen i begynnelsen. Det er heller ikke viktig for at du skal forstå begynnelsen. Grunnen til at de har forandret rekkefølgen er nok for at vi skal få bli litt mer kjent med personene før de begynner å introdusere enda en person, nemlig faren. Grunnen til at de har flyttet frem senen med kinoen er nok for at vi skal forstå hvor forskjellige de egentlig er.
I boka står det og at hun alltid satt på samme stol når hun fortalte, det er ingen realitet i filmen. I filmen flytter hun fra den ene stolen til den andre, hun har ingen bestemt stol eller plass å sitte på. Det står og i teksten at de snakket om filmen over øl, men i filmen snakket de om filmen midt i gata. Der alle kan se dem.

Blogg en menneskehobby

Konseptet til blogspot.com er utenlandsk, men siden blogging er blitt så poppulært rundt om i verden, er det mulig å få din egen blogg på nesten hvilket språk du ønsker. For å opprette en blogg lager du deg en bruker, lager brukernavn og passord. Etter at dette er gjort er det på tide og begynne med bloggingen. Når du endelig har opprettet en blogg har du et hav av muligheter. Som blogger kan du skrive tekster, legge opp bilder eller filmsnutter, finne dine venner, kommentere andres blogger. Du kan og forme siden nesten slik du ønsker. Det er mulighet for å skifte farge, mønster og komposisjon på siden. Du bestemmer altså hvordan du ønsker din side. Nesten alle sider har den samme grunnoppbygningen. På så å si alle er det en boks over selve innlegget der det står navnet på bloggen og enten på venstre eller høyre side er det en kolonne der det står hvem du er venn med og litt info om bloggeren. Helt øverst, over det som egentlig hører ved bloggen er det en søkeportal, hurtigtaster til merking av blogger, oversikter og link til din egen blogg (eller det står opprett blogg hvis du ikke har blogg). Over eller under hvert innlegg kommer det og et felt der det står når det ble publisert og noe du kan trykke på som fører deg til der du kan kommentere de forskjellige innleggene. Bildet viser startsiden til blogger.com. Det er her du melder deg inn.

Jeg skal nå gi deg et innblikk i seks mulige grunner til å opprette en blogg. Felles for alle bloggene er at de eies av blogspot.com, men det er de selv som blogger på bloggen sin. Alle bloggene er norske.

http://oddiosel.blogspot.com/
Hvem produserer
• Det er Oddbjørn Oseland (16) som skriver på denne siden. Siden ble opprette i 2006
Hva er formålet
• Oselands formål med bloggen er å dele egne historier. Han deler alt fra hendelser han har opplevd til maleri han selv har laget. Dette gjør han for å oppdatere venner på hva som skjer og hva han driver med på fritiden. Mange av tekstene er referat over hva som har skjedd, enten sammen med venner eller alene.
Hva kjennetegner
• Kjennetegnet med denne siden er at tekstene ikke er fagtekster. Siden brukes mer som en dagbok der du skriver inn det som faller deg inn. Siden har en blanding av bilder, film og tekstreferat. Det er en typisk ungdomsside som er for tidsfordrivet skyld. Innleggene er må ikke være faglige eller lærerike, det kan og komme egne meninger på denne siden. Rettskriving er heller ikke det viktigste når du skriver, det er lov å bruke slang og "egne" sammensatte ord. I en blogg som dette kan du fylle med akkurat det som faller deg inn. Her ser vi at det er en boks over der det står navn på bloggen. Til venstre har han kolonnen der det står om han selv og hvilke venner han har. I hovedteksten viser han fram et bilde han har malt selv.
Målgruppe
• Det er ingen målgruppe for denne siden, men den er rettet mot Oselands venner og beskjente.


http://annike90.blogspot.com/
Hvem produserer
• Forfatteren av denne bloggen er Annike og bloggen ble opprettet i 2008
Hva er formålet
• Formålet med bloggen er å formidle fagkunnskaper fra Norskfaget. Her vises alt fra språklige kunnskaper til artige bilder fra en foto oppgave, innenfor norskfeltet
Hva kjennetegner
• Kjennetegnet med fagblogger er at innholdet er helt fagbasert, hun kommer ikke med mange egne utsagn over hva hun mener om verden eller hva hun opplevde i ferien. Her får du fagkunnskaper som er hentet fra fagkyndige personer og skrevet om til en ny tekst. Det er ikke bare tekst hun bruker for å formidle kunnskapene, Annike bruker og tidslinje og animasjonsfilm for å få frem ting fra norsk historien. Vanlig med fagblogger er og at det blir oppgitt kildehenvisning for hvor ting er hentet fra. Her ser en at Annike har skrevet en fagtekst der hun tenker seg at hun er Isaac Newton.
Målgruppe
• Heller ikke på denne bloggen er det en veldig begrenset målgruppe. Bloggen er for alle som interesserer seg for norskfagets visdom.


http://samfunn.blogspot.com/
Hvem produserer
• Maria fra Rogaland har skrevet på samfunn.blogspot.com siden den ble opprettet i mai 2005
Hva er formålet
• Meningen med denne bloggen er å få frem egne meninger. Fortelle hva som er bra og dårlig med landet vi lever i. Hun oppfordrer folk til å bry seg
Hva kjennetegner
• Hun forteller om alt fra hverdagslige problem til problem på Stortinget. Tekstene er ikke alltid veldig saklige, men hun klarer allikevel å få frem hva hun mener og sette tankene i gang hos folk. Hun varierer mellom lange og korte innlegg for at hun skal få budskapet frem både til de som bryr seg og de som ikke gjør det. Det er og lagt opp linker til mer utdypende sider om det hun skriver om og til underskrift kampanjer. Siden her er helt enkel uten mye utsmykking. Maria har ikke lagt mye arbeid i utsmykkingen, men velger en enkel bakgrunn for å få frem budskapet. Du ser og at en av postene bare er på en setning.
Målgruppe
• Siden er for folk som bryr seg om det som skjer rundt omkring

http://smokebleu.blogspot.com/
Hvem produserer
• Det er piken selv som skriver på bloggen. Hun ønsker å være anonym og opprettet bloggen i 2008
Hva er formålet
• Anonym bruker siden til å skrive ned alt hun har i hodet. Hun gjør det for å få tankene ut for å klare å fungere normalt. Det er og en slags terapi der hun får snakket ut om problemet og formidle hvordan hun opplever helsevesenet
Hva kjennetegner
• Hun skriver om hva som skjer, hvordan sykdommen forandrer seg og hvilke problem hun møter på. Ved hjelp av siden søker hun om hjelp bland personer som sliter med det samme som henne eller som ønsker å hjelpe. Mange bruker også bloggen til å hjelpe andre i samme situasjon, jeg vet ikke om hun gjør det. Anonym skriver alt fra dikt til triste eller muntre tekster. Hun krydrer også siden med bilder som setter tankene i gang. Her ser vi at hun har laget en tegning av tankene hennes. Hun viser at å finne frem er en stor labyrint.
Målgruppe
• Folk med problem eller de som bare er interessert i det hun skriver

http://fapbutikken.blogspot.com/
Hvem produserer
• Heller ikke denne brukeren har et navn, men det er trolig dagligleder (og eneste arbeider) i ”Kort og søm butikken” som skriver. Bloggen ble opprettet i 2008
Hva er formålet
• Formålet er å reklamere for produktene, og å få vist frem hva de selger. Dette er en kommersiell side der hun tjener penger på produktene hun selger gjennom bloggen.
Hva kjennetegner
• Hun bruker bilder for å få frem hva hun vil selge. Siden ser nesten ut som en bestillingskatalog. Den inneholder bilder, priser, tilbudssider, store tall og små blokker med tekst, info om hvordan du får tak i varen og hvordan den blir fraktet. Utenom dette er det og reklame for selve firmaet. Her ser vi den blå øverste linjen som jeg snakte om i begynnelsen. Bildet viser også hvordan hun reklamerer for produktet. Dette er et bilde av en koseklut som hun selger.
Målgruppe
• Bloggen er for de som har penger til å handle her, ofte de litt voksne personene.

http://www.gudfarennet.blogspot.com/
Hvem produserer
• Dette er en gruppe der det er mange som kan skrive. Det er foreløpig tre personer som skriver. Espen, Oddgeir og Daniel er forfattere av siden som ble opprettet i desember 2008.
Hva er formålet
• Formålet med denne siden er å reklamere for en ungdomsklubb som er på Figgjo. Det er en side for både de som er medlem og de som ønsker å bli medlem.
Hva kjennetegner
• På siden reklamerer de kort og godt for klubben. De forteller om når den er, hvor den er og hva som er opplegget fra gang til gang. Det står også oppført hvem som er sponsorer og hva klubben går ut på. Siden er ganske ny og derfor er det ikke så mye inne på den foreløpig. Her ser vi at de viser til hvem som sponser de. De reklamerer for åpningen av Gudfaren og har informasjonen om klubben til høyre. Helt nederst i bildet ser du der du kan kommentere innlegget (den blå teksten).
• I fremtiden vil det nok også komme opp info om turer de skal på, sammenkomster som skjer, happeninger med andre menigheter i nærheten og litt info om de forskjellige lederne. Det vil trolig også komme opp bilder fra ting de har opplevd og kanskje linker til medlemmenes blogger, eller sider der du kan se og lese om ting Gudfaren har vært med på.
Målgruppe
• Målgruppen er ungdommer mellom 7. klasse og Vg1, siden dette er aldersgruppen for klubben. Siden kan og være for nysgjerrige foreldre som vil se hva de sender ungene ut på.

Analyse av nettsted

http://www.x-plore.no/omoss.cfm

Hvem eier
• Internettsiden eies av firmaet x-plore AS. Firmaet ble opprettet i 2001, men da under navnet Work & Travel Company Norway AS. De skiftet navn i 2004. Bildet viser logoen til x-plore.

Hvem produserer
• Innholdet på denne siden er hovedsakelig skrevet av personer som jobber innenfor firmaet. I tillegg til deres tekster om hva som kan skje og hva du kan opplever, har de og mange lenker. Disse lenkene er til blogger, som er skrevet av fornøyde ”kunder”, og til internett sider der det står avisartikler om deres arbeid.

Hva er formålet
• Reklamere: deres hovedformål med siden er å reklamere for firmaet og hva de driver med. De har alt i fra reklame om de forskjellige reisene til informasjon om seg selv. Siden er kommersiell siden de reklamerer for et produkt de tjener penger på

Hva kjennetegner
• Siden har nesten det samme grensesnittet uansett hvor du går på siden. De har alltid den samme spalten over ”det vinduet som forandres” og til venstre. Den spalten kan forandres litt, hvis du trykker på et bestemt land blir den spalten litt annerledes. Da står ikke lenger landene opplistet, men hva som skjer i det valgte landet. Hjem siden er litt annerledes en de andre sidene. Spaltene beholdes, men hovedteksten forandres. PÅ hjem siden har de presset inn mye forskjellig informasjon for å friste oss mest mulig. Her har de forskjellige bilder, puss at de har deler av teksten med slik at du skal vite litt hva det går i.Det øverste bildet viser startsiden, mens det nedre bildet viser den venstre kolonnen som er forandret.

• Hvis du trykker på logoen helt oppe i venstre hjørne kommer du frem til startsiden, det som på denne siden heter hjem.

• De har en liten spalte helt nederst på siden der det står linker til tekst som er grei å vite: kontakt oss og om oss

• De driver reklame for nummeret ved at det blinker i en av kolonnene. De skal ikke være noe problem å vite hvordan du kan få informasjon

• Siden er lett å finne frem på. I den øvre kolonnen har de listet opp informasjon som er viktig å vite når du skal bort. Der er det info om Program, om landet, reiseforsikring, prosjyre og påmelding

• De har og et lite oversikts kart der det står hvilke sider du har vært innom for å komme til den enkelte side

• Tips en venn er en selvfølge på slike sider der de vil reklamere for noe. Denne siden inneholder selvfølgelig og tekst som dette. I tillegg til dette har de reklame for de forskjellige infomøtene de skal holde i spalten til høyre.

• De har logoen til någe klima greie så ska visa at de bryr seg om miljøet

Målgruppe
• Aldersgruppen til denne siden er 18-35 år. Turene er bare for personer i denne aldersgruppen. De sikter og til de som vil prøve noe nytt, leve i nye kulturer, ta et fri år eller som takler mange nye utfordringer