Nasjonalitet og språk

Vi har lest tre forskjellige tekster på skolen: Elsk dette landet, Lat oss kalla han Tom og Norskhet. Alle har noe med nasjonalitet og språk og gjøre. Jeg skal nå fortelle om noen av hovedpunktene i tekstene.

Elsk dette landet
Av John Olav Egeland

Egeland forteller at Norge er et lite land, men allikevel stort på mange måter.
Han lager en lenke fra Wergelandsbarnetog til ovnene i Auschwitz. Jeg tror han prøver å få frem at nasjonalismen var sterk i begge disse episodene. Wergelandbarnetog feiret nasjonaldagen og det norske folk, og i Auschwitz brant de alle de som ikke hadde den samme ”nasjonaliteten” som Hitler. Han brant mange jøder og funksjonshemmede under krigen. I begge hendelsene hedrer de sin egen nasjonalitet med stor iver. Egeland er inne på at vi ikke må bli for opptatt av nasjonalismen. Det kan være farlig, og det var det som knuste Jugoslavia og utløste blodbadet i Rwanda. Forestillingene som vi har om det norske har likheter med propagandaplakatene til NS. Vi frastøter oss de som ikke tilfredsstiller de nasjonale kriteriene, de kriteriene som den norske befolkning har lagd. Egeland forteller at vi ikke må mure oss inne med vår ”annerledes” identitet. Vi må lære oss å ikke legge vekt på det utsendemessige, men heller legge vekt på statsborgerskap og politiske og sivile rettigheter når vi dømmer om noen er norske. En slik stat er en stat som respektere etnisk og religiøst mangfold, men som ikke sperrer noen inne i grupper. Det er ved å følge hans råd at vi kan få en moderne nasjon.

Lat oss kalla han Tom
Av Gudrun Kløve Juhl

Denne teksten handler om Tom som ser ned på de som snakker dialekt. I denne teksten er Tom eksempel på hvordan mange oslobuer, og andre som lever i litt større områder, ser ned på de som bor mer på bygda. Tom som er personen i denne teksten ser ned på de som sakker dialekt. Kløve Juhl poengterer også at hun liker at folk snakker dialekt og at det er en del av hver persons identitet. Hun vil ikke at det skal være tv som skal sette standeren for hva som er norsk og det språket en skal snakke.
Diskusjonen om talemåte i Norge startet allerede på 1800-tallet. Striden mellom Welhaven og Wergeland. Kløve Juhl mener at dette er en strid der vi må stå sammen mot de små sterke gruppene som mener at de har rett. Hovedpoenget med teksten er at hun vil at vi skal ta vare på dialektene og vår tilhørighet ikke gi opp dialekten for heller å snakke ”norsk”.

Norskhet
Av Thomas Hylland Eriksen

Det er stor strid om språk her i Norge. Språkdebatt og politikk hører nøye sammen. Hylland Eriksen mener at språk blir oppfattet eller brukt som en brikke i det å danne en norsk identitet og at det har vært slik lenge. Diskusjonen om nynorsk bør tas bort fra skolen er et stort politisk spørsmål også den dag i dag. Han poengterer også at i motsetning til andre vesteuropeiske land har ikke Norge noe felles skrift norm. I stedet har vi heller mange tillatte side former i begge skriftspråkene. Pga at vi har forskjell på hvilken form en ønsker på bygda og i byene fører det til diskusjoner og han sier det at skriftspråket gjenspeiler både regionaltillhørighet, politisk sympati og klassebakgrunn også innen for hver hovedform.
Den største synden i norsk språkbruk er ikke å skrive feil når en skriver, men å ikke gidde å slå over til barndomsdialekten når du er på hjemmebesøk. Da blir det snakket lenge om deg i etterkant, på den negative måten.