Analyse av min dialekt ålgård dialekt

Hei eg e Kristin å komme fra Ålgård i Jesdal
Te daglig spele eg håndball og e me venna(r). Eg sitte og barnavakt kvæR onsdag på kvellen itte at eg he våRe på tRening. Eg spele på ÅllgåR sitt damelag og 18 åRslage. FøR neste år haR me på damelage et mål om å komma opp i andRe divisjon, og d trur eg dei har goe mulighet te å klara åg. Får tiå ligge me på tridelt fysteplass. Å de e jo trossalt dei to beste så rykke opp. Å eg håbe lage komme opp, men eg Rekne me å isje værme te nesteår. Eg he tenkt å Reisa på folkehøgskule på ValdRes då. Der ska eg læRa meg å Renna og gå på ski i tillegg te at eg ska oppleva en del andRe ting og, me ska få pRøva honnespann. Eg håbe de ska ble et kjekt og læReRikt åR. Eg glede meg kjempe masse, å eg håbe åRe leve opp te foRventningane. For meg passe de åg fint å sitta baRnavakt, gå grunn av at di bur isje så langt vekke å de e greit å få pengeR for å sitta å se tv å gjøR lekse. Eg kan og gjøR nesten akkuratt så eg vil. Se film, laga mad, eda snop elle finna på någe aent.

På Ålgård har vi skarre r. Jeg bruker skarre r i så å si alle ord med en r i. Dette blir brukt i sør-norge.

Mange av verbene slutter på a, vi bruker den infinitivsendingen . Eksempel på ord med a-ending er eda og finna. Slik blir det snakket helt opp til indre sogn i nord og vest-agder i øst. De fleste substantiv ender med –ar. Store deler av landet snakker på denne måten.

For ordet ikke bruker vi isje. Dette er nok et ganske aldresbestemt ord. Eldre folk på Ålgård sier ikkje, eller så har de i alle fall k i stedet for s. Ikkje er karaktaristisk for nordland og sørvestlandet.

Jeg bruker flere former av samme ordet. Ord som dei og di for de, vennar og venna for venner , og komme elle kjæme for å komme. Vet ikke om dette er på grunn av påvirkninger utenfra eller om det er vanlig å bruke to former av et ord. Her i sørvest (utenom Nord-Hordland) hører vi til å si kjeme og søve, men det sier vi ikke på Ålgård, det er i safall et låneord.

Personlig pronmen: eg, meg, dei eller di, han, hu det og me er mange av de pronomene vi bruker. Ordet me er karakaristisk for Hordaland og Rogaland i tillegg til noen litt mindre områder. E (g) og æ (g) er karkaristisk for store deler av landet, med untak av indre troms og et lite belte helt øst i sør norge.Jeg sier ikke vi, vi sier eg, eller æg. Hele vestlandet, fra nord til sør, snakker slik. Store deler av sørlandet bruker også denne måten og snakke på.

Noen steder på Ålgård byttes p, t og k med b, d og g. Dette er mest utbredt blandt den yngste befolkningen. De eldre klarer bedre å holde på p, t og k. Det er bare en brøkdel av landet som snakker slik som vi gjør på Ålgård og i sør.


Vi bruker ikke palatalisering

Vi bruker k i stedet for hv, eksempel på det er kor, koffer. Slik blir det snakket i nesten hele landet.