Tatt av kvinnen

Romanen ”Tatt av kvinnen” ble skrevet av Erlen Loe i 1993. I 2007 lagde regissøren Petter Næss (bilde til venstre) film av denne romanen.

Sammendrag av hele teksten
Romanens handling
I boka har ”han personen” et forhold til Marianne. Marianne er veldig dominerende og han er usikker på om han elsker henne. Selv om han har denne usikkerheten vil han heller ikke gi slipp på henne. Utover i boka reiser de på en togtur der han personen går lei av hennes dominans. Det ender med at han personen reiser hjem. Etter dette oppstår det en del problem mellom dem. Boka ender med at Marianne og han finner sammen igjen. Han våkner om natten og føler seg ”lamslått av tanken på at den eneste i verden som skal leve mitt liv er meg”. Dette er en roman om et komplisert kjærlighetsforhold og det er jeg personen som forteller historien.
Filmens handling
Filmen er ganske lik i stemning, tekst, stil og personbeskrivelse. I filmen er person galleriet lite og de konsentrerer seg om det ene paret. Anslaget er veldig lik som innledningen i boka, men alle de hverdagslige hendelsene er kortet ned. Mange av hans tankerefferat er også kortet ned noe, mens høydepunktene er bevart.

Rolletildeling
Hovedpersonene i filmen blir spilt av Trond Hausa Aurvåg og Mariann Saastad Ottesen. Hausan Aurvåg har tatt god vare på karakteren fra boka, både innenfor ansiktsmimikk, kroppsspråk, replikker og tankesett. Saastad Ottesens tolkning er litt mer overdreven. Personen hun spiller virker sterkere enn person i boka. Noe av grunnen til at det er blitt slik er at ting kommer sterkere til utrykk på film enn i boka. ”Marianne var veldig skravlete” fortelles det i boka, men når du hører all skravlingen blir det mye mer intenst. Grunnen til at Loe har valgt at det skal være slik er fordi han endrer slutten i filmen.

Miljø
Fargene og møblene i rommet symboliserer hans tilbakeholdne personlighet. Den gule kommoden som stikker seg ut symboliserer Marianne. Scenene i svømmehallen er det gjort litt mer ut av, de er mer dominerende i filmen. I svømmehallen har han ro. Roen i svømmehallen gir også oss som seere et lite pusterom fra resten av filmen. For å få til den harmonien i svømmehallen har de brukt slow motion, baklengsfilming og lydeffekter.

Rekvisitter
Det er tre viktige rekvisitter: den gule kommoden, et par svømmebriller og et maleri.
Den gule kommoden: Fargen er mye sterkere i filmen en i boka. Bakgrunnen for fargevalget i filmen er nok for å få vist den enda bedre frem. Han personen maler om kommoden når han blir sur på Marianne
Svømmebrillene: De hjelper han personen. Når han er i svømmehallen virke han sterkere, tøffer og mer viril enn ellers . Han bruker også brillene for å forføre Marianne.
Maleriet: Maleriet er med i hele historien (fra det blir kjøpt og til slutten). Folk oppfatter bildet forskjellig. Mirlanda som han møter i Paris liker bildet veldig godt og det kan være et hint om hva som vil skje videre i historien.

Språket
I filmen er det brukt veldig mye voice over, spesielt i begynnelsen. Dette blandes sammen med replikkene. Han begynner med voice-over og hun avslutter det med en replikk.
Kort om starten av filmen og starten av boka

Min sammenligning av bare begynnelsen
Hva vi ser:
• Hun: hun er veldig pratsom i filmen. Hun er liksom over alt der han er. Du ser han flytter seg fra rom til rom og hun er der alltid. Håret hennes er rød, noe som kan symboliserer at hun er litt spontan eller liker å skille seg ut.
• Miljøet i filmen er litt gammelmodig. Han har brun sofa og brune møbler i tillegg til en rutete stol.
• I begynnelsen av filmen får vi en følelse av en veldig avslappet atmosfære. Han sitter rolig i stolen sin og nyter et par med skiver og noe å drikke.
• Hun begynte å komme på kvelden
• I boka står det ingenting om hvordan rommet er møblert eller hvordan personene ser ut. Dette er helt opp til regissør selv. Det eneste som er fortalt er at ha har på seg en boxser uten strikker i lårene. Det gjør at han må sitte fint. Dette har filmforfatteren prøvd å få frem men det er allikevel ikke mulig å se at han sliter med å ha på seg boxeren. Hele handlingen foregår på kvelden.

Hvordan vi ser:
• Regissøren har brukt alt fra nærbilde, ultranært til oversiktsbilde. Han bruker og forskjellige perspektiv på filmingen. Når de sitter i stuen og snakker blir det brukt et skrått perspektiv. For å understreke at han liker leppene hennes bruker de et ultranært bilde. Bare for å vise leppene veldig godt. Når han ligger alene i sengen bruker de et fugleperspektiv og når de er ute og går etter kinoen bruker regissøren normalperspektivet.
• I boka står det ingenting om hvordan de filmer, men i boka hører vi at han tenker på leppene hennes, de røde leppene. Dette er nok grunnen til den ultranære filmingen av leppene.


Hva vi hører:
• I begynnelsen hører vi en rolig og harmonis musikk som er med på å symbolisere den stillheten og roen han føler i det øyeblikket. Når hun kommer inn blir musikken stoppet og vi hører kun hennes stemme, i tillegg til alt han tenker. Ordet Ops får hele tiden til å stoppe opp og det er det ordet som bryter med harmonien i øyeblikket. Det blir en masse snakking, fra Marianne sin side.
• Mange av de samme setningene som han ”tenker” i boker blir og nevnt som voice-over i filmen. Det er hovedsakelig hun som fører replikkene, men han svarer i ny og ned.


Handlingen
Mye av handlingen fra ”begynnelsen av boka” er med. Regissøren har fått med de viktigste episodene som: hun begynte å komme oftere, han blir oppringt av faren til Marianne, Marianne tok med sjokolade, hun ville kysse han, de gikk på kino. Alle tingen var med ,med unntak av den episoden med sjokoladen og når hun ville kysse han. Det som var forskjellen var at episodene var i en annen rekkefølge. Først kom: hun begynte å komme oftere, han blir oppringt av faren til Marianne og de gikk på kino.
Regissøren har nok valgt å ta bort episoden når Marianne kommer med sjokolade og den når hun vil kysse han fordi det ikke passer inn i settingen i begynnelsen. Det er heller ikke viktig for at du skal forstå begynnelsen. Grunnen til at de har forandret rekkefølgen er nok for at vi skal få bli litt mer kjent med personene før de begynner å introdusere enda en person, nemlig faren. Grunnen til at de har flyttet frem senen med kinoen er nok for at vi skal forstå hvor forskjellige de egentlig er.
I boka står det og at hun alltid satt på samme stol når hun fortalte, det er ingen realitet i filmen. I filmen flytter hun fra den ene stolen til den andre, hun har ingen bestemt stol eller plass å sitte på. Det står og i teksten at de snakket om filmen over øl, men i filmen snakket de om filmen midt i gata. Der alle kan se dem.