Nina Karin Monsen fikk Fritt Ord prisen

I 2009 blir "Fritt Ord" prisen tildelt Nina Karin Monsen. Denne prisen fikk hun for sin gjennomreflekterende og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt. Monsen er et eksempel på at å si sine egne meninger, i forhold til brennbare temaer, kan koste en mye.

Nina Karin Monsen ble Født i Bergen i 1943. Hun gikk på filosofi ved Universitetet i Oslo i 1969. I dag er hun filosof, forfatter og foredragsholder.Monsen er en feminist og har fått gjort og sakt mye av det hun ønsker. Hun var med på opprettelsen av nyfeminismen i 1970, som vektla selvbestemt abort, liksestilling og likeverd. Når hun selv skriver bøker tar hun ofte opp temaer om familiens stilling og kvinnes livsvilkår, og diskusjon av moralske emner, hun er også opptatt av å skildre samfunnet og likestillingen.
I hvilken grad kan vi si at Nina Karin Monsen er en realist?

Realismen
Realismen er en litterær periode der forfatterne var opptatt av å skildre det som skjedde i samfunnet på en mest mulig realistisk måte. De skrev ofte om samfunnsproblemer. Dette førte til at de ofte så mest på de negative sidene og samfunnet ble ofte skildre på en litt for negativ måte. Realismen var en reaksjon på romantikken.


Jeg skal nå komme med noen eksempel på hva hun har skrevet.


Under ser dere noen eksempel fra boka: Kampen om ekteskapet og barnet, Avenir forlag 2009.

Side 8
Ved å bruke denne loven, samtykker heterofile, prester, leger og alle andre i at far er utskiftbar med medmor, og at mors og fars felles barn likestilles med konstruerte barn som får en fremmed kvinne i fars sted.

s. 24-25
Norsk lovgivning har nå opphevet ikke bare kristendommens fundamentale betydning i ekteskapslovgivningen, men også blodsbåndet. Barn er privatisert, eiendom for den enkelte voksne, den homofile er blitt idealforelder. Heterofile følger etter. Blodsbåndet er ikke lenger styrende prinsipp for familien og familielovgivningen. Det må få konsekvenser for fremtiden og menneskesynet: det blir mer og mer nazistisk. Det vil kommer mer rasisme og dekadense.

s. 95
Storingsflertallet forsøkte seg i virkeligheten på å endre familiebegrepet og selve grunnforståelsen av familien.

Her går hun kritisk ut mot staten og de norske lovene. Hun bruker bøker og blad for å få frem sine meninger, og prøver å opplyse folket om hva som faktisk skjer i samfunnet vårt. Monsen leker på en måte en opplysningsfilosof og vil få frem det gale i samfunnet.

I boka det konstruerte barnet prøver hun nok en gang og overbevise og lære folket om hvordan det er i Norge, og hva vi må få slutt på. I denne teksten er hun opptatt av assistert- eller konstruerte barn som hun kaller dem. I "Det konstruerte barnet" kommer hun med utsagn som:”De fleste overser barns problemer i forhold til foreldre”. Hun vil altså få frem at om vi "konstruerer" barn vil vi iallefall ikke ta hensyn til barns problemer trang. Hun kaller også homofiles barn konstruerte barn. Det hun prøver å få frem med disse utsagnene er at det ikke er naturlig at homofile skal gå barn. Det følger ikke Guds skapte natur. Monsen mener at det er greit med assistertbefruktning til foreldre som er hetrofile og som ikke klarer å få barn. Om vi hjelper disse så vil ikke det vise så godt som om vi utfører konstruert befruktning hos homofileforeldre. Alle vil jo se at dette ikke er skjedd naturlig og den ene foreldren vil helt garantert enten være medmor eller medfar.
Hun er ikke bare imot det at homofile skal få barn, hun sammenligner også assistert befruktning med Hitlers rasepolitikk. Greit nok så er dette en overdrevet sammenligning, men det hun prøver å få frem med den er at om vi driver med mye assistertbefruktning vil det tilslutt ende med at vi kan velge hvilke egg vi vil få befruktet, og nesten hvordan barna skal bli.

Som en kan forstå ut fra denne teksten, så ønsker hun å få endret menneskenes syn på assistert befruktning. I motsetning til realistene i realismen så setter Monsen de kristelige synene høyt opp når hun skriver tekser. I teksten om det konstruerte barnet setter hun det naturlige om gudeskapte opp mot nåtidens vitenskap.

Et tredje eksepel der hun prøver å få igang samfunnet er dette utsagnet der hun prøver å fortelle hva samfunnsforskere, politikere osv bør foreta seg.
I en tekst fra Aftenposten.no sier Nina Karin Monsen denne setningen: "Jeg anbefaler Leira, samfunnsforskere og politikere å sette seg inn i masselogikk og massedannelse." Dette viser helt klart realistiske trekk. Hun prøver her å påvirke styringssettet her i landet og prøver å få folk med på det.

I en tekst på Aftenposten.no, som handler om likhet for loven, komme hun med dette utsagnet: "Staten ordner bare sitt eget rot". I denne artikkelen kommer også forskjellene frem på hvike rettigheter du har som far og hvike rettigheter og plikter en medmor eller medfar har.

Selv om hun er opptatt av å skildre samfunnet, så er hun ikke helt realist. Hun er bare realist til en vis grad. Det kan jeg si fordi hun bruker ikke realistiske virkemidler som korte og dårlige setninger. Hun bruker normalt norsk språk som oss andre og hun er også opptatt av guds skaper verk. Guds skaperverk stod ikke veldig sentralt i realistenes tekseter. Derimot var smfunnsdebatt en hyppig brukt sjanger. Monsen bruker også denne sjangeren flittig. Alt jeg har lest fra henne oppfordrer til debatt.

Det er utrolig mange som mener at det var feil å gi nina karin monsen prisen.

Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH) i Rogalander er noen av de som reagerer kraftig på at Nina Karin Monsen får prisen. De mener at når hun får prisen kan det føre til at enda flere føler at det er greit å mobbe homofile.

Det var også flere tusen som demonstrerte mot at Monsen fikk prisen i Oslo 4. mai 2009 i følge dagbladet.no