torsdag 11. september 2008

Egen nasjon, egen nasjonalsan

Oppgaven går ut på å sammenligne fire av Nordens nasjonalsanger. Dette inkluderer Norge, Danmark og Sverige sin. I tillegg tas samenes egen nasjonalsang med. I starten vil du kunne få innblikk i litt grovtekst om de forskjellige nasjonalsangene. Senere vil det komme mer relevant fakta, og tilslutt en konklusjon der de forskjellige sangene blir sammenlignet.

Samefolkets sang, eller Sámi soga lávlla som de kaller den selv, er samenes egen nasjonal sang. Denne er skrevet av Isak Saba som var både samisk lærer og politikker i Finnmark. Samenes nasjonalsang ble valgt i år 1986 i Sverige.
Norges nasjonalsang er ”Ja vi elsker”. Sangen er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson. Sangen som opprinnelig var et dikt ble først publisert i år 1859. Den ble første gang fremført 17. Mai 1864 og mot slutten av 1800-tallet fikk sangen sin dominerende posisjon i Norge. Den er ikke blitt forandret siden andre verdenskrig. Selv om diket hadde mange motstandere og aldri var ment som nasjonalsang, ble den altså det. Den var opprinnelig ment som et innlegg i striden der det var snakk om, om Sverige skulle ha en egen statsholder i Norge.
Sverige har kalt sin sang ”Du gamla du fria”. Denne sangen har to forskjellige forfattere. Første halvdel, som ble skrevet i 1844, er skrevet av Richard Dybeck og den andre delen er skrevet av Louise Ahlén, den ble publisert i 1910. Du gamla du fria har aldri blitt offentlig politisk godtatt som nasjonalsang.
”Der er et yndig land” kan du høre når Danmark synger sin nasjonalsang. Vel å merke når de ”folkelige” er tilstede. Når kongefamilien er tilstede spilles sangen: ”Kong Christian stod ved højen mast”. Der er et yndig land er skrevet i 1819 av Adam Gottlob Oehlenschläger, mens melodien ikke kom før i 1835.


Eirik Vassenden sine to retninger
Alle de tre landene skrev sin nasjonalsang i det samme århundret (med unntak av den samiske nasjonalsangen, men de er ikke et land ), altså på 1800-tallet noen sent og andre tidlig. Det vil si at nesten alle nasjonalsangene har samme folkelige bakgrunn. På den tiden var det mange som levde på garder, mens mange hadde begynt å flytte inn til byene. Industrialiseringen har slått fart. Eirik Vassenden, litteraturforsker ved Universitetet i Bergen mener at en ofte kan skille nasjonaltradisjoner i to hovedgrupper.
Vassenden mener at enten kan en skildre nasjonens historie ved å ta utgangspunkt i den vakre naturen eller en kan ære, enten historien med dens kriger og personer. Disse punktene kan ses i flere av nasjonalsangene, men det er allikevel en vis forskjell på sangene. Noen har tatt for seg personer og krig mens andre heller forteller om naturen.

Samefolketssang
I samefolketssang er det lagt hovedvekt på deres natur og på dem som mennesker. Mye av grunnen til dette er nok at de er urbefolkningen i Nord-Europa. De har levd mange hundre år ute i naturen i harmoni med den. Det er først de siste årene at det har vært noe problem, etter at europeerne kom inn. Mesteparten av deres historiskebakgrunn stammer altså fra naturen Det er nok grunnen til denne fordelingen. Samefolkets sang er delt inn i fem vers. I del en snakkes det om naturen: "Elver, bruser, skoger suser, stålgrå, steile fjell-nes skyter mot det vill hav seg ut". Her forteller de helt klart om naturen rundt seg. Også i vers to og tre fortelles det om naturen bare på andre måter. Vers to forteller om vinteren: ”vintertid med storm og kulde, snefolk uten mål og måte”, mens i det tredje verset forteller de om sommeren. ” Gyllent glinser svømmefugler og som sølv de store elver.” Dette viser at uansett hvordan naturen er, så er de glad i den. Det er først i det fjerde verset at det begynner å handle om krig. Det fortelles at de ”utholdt har og tålt så mange herjingstokter, bannskaps-handler, frekke falske skattefuter”. Når de nevner skattefuter mener de nok hovedsakelig i middelalderen da de måtte betale skatt til flere land samtidig. De neste to versene handler om deres menneskelige problemer og de hedrer alle de som sloss for å få det bra for alle samefolk.
Hovedmeningen med sangen er at de vil vise at de skal være samer for alltid, og leve slik som de alltid har gjord. Det kommer fram i fjerde linje vers to. "Sameslekten dog av hjerte henger med sitt hjem og rykte”. Dette sammen med: ”Sameland for samen” viser at de er stolte av å kalle seg same og at de vil jobbe for at det skal fortsette slik.

"Ja vi elsker"
Med sangen vil nordmenn vise at de er glad i landet og at de er stolte over å kunne fortelle at dette er deres land. Det kan høres allerede i første linje i sangen: ”Ja vi elsker dette landet”. ”Ja vi elsker” kan deles i tre forskjellige grupper. I det første verset forteller de at landet er flott og at de liker Norge. Sangen går fort over til å hedre vår far og mor, og de som var med i krigen. Det nevnes mange kjente kongene fra Norge. Her er et lite utvalg: ”Harald berget landet, Olav malte korset ved sitt blod, og Sverre talte Roma i mot. Harald Hårfagre samlet Norge til et rike, Olav den hellige hadde med seg kristendommen". Bak sangen ”Ja vi elsker” ligger det en kristen ideologi. Dette kommer tydeligst frem i det syvende verset:” Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut." Her sier de det med ord at en må takke og hedre Gud. Ja vi elsker tar for seg alle som har levd i landet. Alt fra de flittige bøndene, kvinner, konger og krefter fra oven.
I sangen er det også mange språklige bilder som det om Olav den hellige: ”Olav på det landet malte korset med sitt blod.” Dette er et bilde på at han sloss i krigen for å få kristendommen inn i landet. Det nevnes at ”Tordenskiold langs kysten lynte så det lystes hjem”. Dette er et bilde på at det var harde og store strider. Den prøver å overbevise oss om at krigene var så store at en kunne se dem over alt. Et annet språklig bilde som er brukt er: ”Kvinner selv stod opp og strevde som de vare menn”. Dette viser at alle måtte jobbe, selv kvinnene måtte jobbe hard for å få et fritt land. De måtte kanskje gjøre alt arbeidet siden de fleste mennene var i kriger eller strider.
Selv om Norge er et land med fantastisk natur er det ikke mye som tyder på det i sangen. Sangen har valgt den siden der de snakker om historien, sangen har et stort historisk overblikk.

"Du gamla du fria"
I den svenske nasjonalsangen er det helt tydelig at de er stolte av sitt land og av å bo i landet. I denne sangen er ingen av Vassendens to retninger hovedpoenget. Det finnes nesten ingenting om naturen og ingenting om kriger eller andre viktige historiske hendelser. De eneste betydelige skildringene av naturen finner du i det første verset. Der står det setninger som :”Du fjâllhôga nord” og ” Din sol, Din himmel, Dina ângder grôna”. Utenom dette er mye av teksten en kunngjøring om at de vil gjøre alt de kan, for å passe på landet sitt. Sangen viser også veldig tydelig at Sverige er et bra land å leve i. Hele sangen referer til landet som om det var en person. I de fjerde verset drar de også inn Gud, fordi de skal bruke de sterkeste makter for å beskytte Sverige. De bruker setningen: ”Ja, jag vill leva jag vill dö i Norden” ofte og den gjentas. Dette er litt motsiende i forhold til resten av sangen. I resten av sangen snakker de helhjertet om Sverige og så går de plutselig over til at det er greit å dø utenfor Sverige. En forklaring på dette kan være at de skal beskytte landet også utenfor Sveriges grenser. Det vil si at de må krige også i landene utenfor Sveriges grenser.
I denne sangen er gjentakelser det viktigste virkemiddelet. Over 20 ganger nevner de ord som ”Du” eller ”Din”. De har et fåtall med språklige bilder. Det ene er ” den kâra fosterjord". Sverige er deres foster og det må de passe på.

"Der er et yndig land"
Den danske sangen tar det motsatte standpunktet i forhold til samene. Danskene har rette seg mye mot krigene og deres historie. Likt som den norske sangen starter de med å fortelle om landet sitt. Sangen starter med setningen:” Der er et yndig land” Med dette forteller de at de liker landet selv om sangen ikke sier så mye mer om det. De snakker om Frejas land. Gudinnen for fruktbarhet. De snakker og om at landet ”enda er skjønt” og de er opptatt av at landet skal bestå. ”Det ses helt tydelig i fjerde vers der de sier: ”Vort gamle Danmark skal bestå”.

Sverige skiller seg mest ut
Nå har det vært en forklaring på hva de forskjellige sangene handler om. Det er klart at alle sangen i alle fall har en ting til felles. De vil alle hedre og vise at de er stolte av landet sitt. Fra den norske nasjonalsangen har vi: ”Ja vi elsker dette landet”, fra den svenske sangen har vi ”Jag stâds vill dig tjâna mitt âlskande land”, danskene slår til med: ”Der er et yndig land” og samene bruker: ”La oss også motstå, brødre, dem som vil oss underkue!” i sin sang. Disse viser synspunktet helt tydelig. Utenom dette er det ikke så mange likheter mellom alle fire sangene. ”Du gamla du fria” og ”Ja vi elsker” tar med seg Gud inn i sangen. Dette ses ikke i de andre to sangene. Hvis du tenker på hva de beskriver historisk sett ser du at det også her er forskjeller. Her er ”Ja vi elsker” den beste ambassadøren siden den nevner utrolig mye om dette. Den har med både om konger og kriger over flere vers, mens den danske og samenes sang tar det litt mer med ro. De har bare et vers hver om kriger strider og konger. Denne gangen er det den svenske sangen som havner utenom . Dette har mye med dens informasjon. I du gamla du fria er det mye mer snakk om at de skal være glade i landet og det er snakk om at de må passe på det. Dette ser du ikke før mot slutten i ned norske sangen i det syvende verset. Utenom dette så er den norske sangen veldig informativ. Samene er de som tydeligst tar for seg naturen. Naturen spiller også en rolle i den norske og den danske, men ikke så mye som i den samiske. Den svenske nasjonalsangen er nok den sangen som skiller seg mest fra de andre.




Sitatene er hentet fra
Andersen, Øyvind m/flere. (2008). Signatur 3. Net norske samlaget

1 kommentar:

Leif sa...

Fint at du diskuterer sangene med utgangspunkt i artikkelen.