Leonardo da Vincis dagbok

Kjære dagbok.
Jeg ligger nå her på rommet mitt. Mitt lille kalde rom. I fra mitt liggested i dag kan jeg bare se et par møbler. De eneste er en litenog lett klappstol ( med lange strømper og en vamp hengende over) og en skrivepult med noe utskjæringer langs bordplaten. Rommet mitt er utrolig sparsomt møblert. Hvis jeg snur meg rundt, ser jeg faktisk ikke noe annet der heller. Der glimter jeg bare lysthagen utenfor vinduet. Ute er det heller ikke så mye liv. Det er kommet snø og domkirken har fått et hvitt laken over seg. Det er nesten umulig å skimte alle ornamentene å pynten på bygningen. Det eneste som er mulig å se helt tydelig er horisontalbåndene, siden det har lagt seg snø der. Forresten kan også remsene på vinduer og den gedigne kuppelen på taket ses. Tenk hvis jeg hadde vært hjemme nå. Da kunne jeg vært ute og bare vært fasinert av snøen, men jeg er plassert her, i lære hos Andrea di Ciono (Verocchio). Så nå er det slutt på den tiden.

Selv om snøfenomenet er interessant er det faktisk litt kjekt å være her. Jeg lærer utrolig mye hver dag, mye mer enn jeg ville lært hjemme på landsbygda. Andrea kan jo alt, han er billedhogger, maler, bronsestøper og gullsmed. Når jeg blir stor skal jeg og bli så allsidig som han. Tenk å kunne tegne broer, lage skulpturer å male praktfulle bilder, og vis jeg blir god kan jeg få oppdrag fra rike personer og lage nydelige verk. Da vil jeg bli husket for alltid.

Jeg har akkurat begynt å lære å tegne mennesker. De skal være nydelige og det er bestemte regler for hvordan alt skal tegnes. Jeg lærer at jeg må se på det praktfulle i mennesket å male det derfra. Etter en mengde av slike timer har jeg nå endelig forstått hvor inderlig vakkert mennesket er, men jeg lurer litt på hvordan vi egentlig ser ut innenfor? Det hadde vært utrollig greit å vist, da hadde det liksom vært lettere å forstå alt ved mennesket. Jeg har og prøvd meg på et maleri av et menneske. Vi malte med oljemaling på lerret. Det er noe helt nytt for meg. Før har jeg bare malt på treplater. Jeg signerte verket mitt med Lo Leonardo. Selv om dette kanskje ikke ble et mesterverk, er det greit å ha navnet på. Det jo trossalt et av mine første verk.

En annen kjekk ting som skjedde i dag er at vi mottok bibelen i dag. Vi har fått den av Medici-familien. Det er Gutenberg som har lagd den. Boken er bundet inn i lær og skrevet med en blandingskrift. En blanding av romersk monumentalskrift og karolingisk minuskel. Jeg har fått beskjed om at det er krigene her i Italia som har gjort at vi nå har mottatt denne bibelen.
Den store Donatello døde forresten denne uken. 80 år gammel.