Modernismen

Modernismen startet i Europa i 1850- årene, men den kom ikke til Norge før rundt 1890. Modernismen gjorde som renessansen, de satte enkeltmennesket i sentrum og begynte å løsrive seg fra Gud. På denne tiden hadde byene begynt å vokse, handelen ble større og folk hadde mindre tid og stresset mer. Dette førte til at folk ble fjernere fra hverandre, og dette vises igjen i verkene fra denne perioden. Fremmedfølelsen ble ofte et fremhevet i verkene fra denne tiden, stemningen var ofte tragisk og dyster, samtidig som den var full av klage og sorg. På 1700- tallet var de opptatt av teknologi og maskiner, men utover 1800-tallet fant de ut at dette ikke var det beste. Folk erfarte at mange slet med å finne seg til rette i samfunnet og at vitenskapelige oppdagelser ikke nødvendigvis driver verden mot et bedre samfunn. De mistet troen på fremskrittet. Selv om folk hadde mistet troen på fremskrittet var dette en oppgangstid for Norge. Norge ble mer moderne. De utviklet industrialiseringen, urbaniseringen, seksualisering og politisering. De tok opp tabuer fra den tiden innfor seksualitet. Det skjedde og et klimaskifte rent filosofisk og idemessig.
Utover i modernismen ble teknologien brukt til mye forskjellig. En av de tingene teknologien ble brukt til var krigføring. Europa ble preget av andre verdenskrig, Vietnamkrigen, 30-års krigen og mange andre små strider. På slutten av 1930- årene festet ekstreme ideologier og sterke bevegelser seg til folk, som allerede var utarmet og herjet i Europa. Den tysk-jødiske filosofen Theodor W. Adorno reiste faktisk spørsmålet:” om det i hele tatt var mulig å skriv dikt etter Auschwitz og Hiroshima, mens Tarjei Vesaas forandret skrivemåten sin betraktelig. Årene etter andre verdenskrig ble en tid for å bearbeide krigstraumene
Etter at traumene fra andre verdenskrig var bearbeidet var det helt klart at de store verdisynene og ideologiene hadde brutt sammen. Dette var en tid der hvert enkelt menneske var mer moderne og egne. De fleste hadde egen telefon eller pc og de kunne sitte å zappe rundt blant kanalene på tv. Jappe tiden var kommet. Dette var og en i da tog og bil var kommet. Dette førte til at folk flyttet mer på seg, enten reiste de på ferie eller så flyttet de for godt. Dette igjen førte til at den gamle inngrodde levemåten og særtrekkene ved hver familie var å på vei bort, og det igjen førte til at overflaten, kroppen og de ytre handlingene ble identitetsskapende.

Litteraturen
Du kan også se følger av samfunnet og modernismen i litterature. I litteraturen begynte forfatterne å bryte med tradisjonelle skrivemåter og ekspremiterte mer i skrivingen. De tuklet med alt fra setningsoppbygging til rettskriving. Litteraturen fra denne perioden kan være vanskelig å lese, men for lesevante og opplyste personer går det greit. Gjengangere i litteraturen var ofte outsideren, han som ikke fant seg til rette i samfunnet. Forfatterne skildret og subjektive stemninger og sanseopplevelser. Til noen av tekstene brukte de den nye teknikken prosalyrikk. Prosalyrik var en blanding av prosa og lyrikk, de brukte oppbyggingen til prosa, men virkemidlene til lyrikk. De nye tenkemåtene i modernismen fører til at ”sentralperspektivet” ble fjernet og romanen ble oppløst. Romanforfatterne liket ikke den gamle roman fordi de mente at den ikke klarer å skildre de kompliserte og sammensatte svingningene i sinnsstemning og følelsesliv. Punktum og komma ble sjeldnere brukt og de kunne da skrive ord som: friiiiiiiiifronnnnnnnng og gammmlesssssssaaaaaanng. Boka Ulysses, skrevet av James Joyce, bryter radikal med den tradisjonelle romanformen. Det her ordene overfor er hentet fra, i tillegg til at de ulike delene kan bestå av ulike stiltoner og synsvinkler. Dette gjør det nesten umulig for leseren å få en enhet i byen, kvinnen eller den ene aktuelle dagen, som handlingen skildrer. Et annet modernistsk trekk er at kronologien løses opp, slik at flere tidsplan blandes sammen. Det var ikke alle modernisten som var opptatt av storbyen, fremmedfølelse eller verden som et ubegripelig og kaotisk sted, noen var mer opptatt av en harmonisk sammhøring mellom mennesker og omgivelser. Diktet ”Hesten står i regnet” er et eksempel på et dikt der forfatteren er opptatt av det harmoniske. Teksten uttrykker følelser som trygghet og undring gjennom sanselige bilder, og jeget sammenligner seg med naturen rundt seg selv. På 1960- tallet ble det vanlig å bruke ordene for det de betyr. De lot ikke ordene ha dobbeltbetydning, men fortalte rett ut hva de mente. I disse diktene kunne de være mer direkte og konkrete. De begynte å bruke diktformer som innehold nyenkelhet (gjør de hverdagslige til poesi) og figurdikt (teksten får utforming som en figur som er en del av tematikken. På denne tiden blir og makten over teksten og dens betydning skjøvet over på leseren. Det ble derfor vanlig med mange typer tokninger.

Kjente personer fra denne tiden er:
Sigmund Freud (østerriksk): forfatter av psykoanalyse, du må samtale frem fæle hendelser for å få bukt på den psykiske lidelsen. Han så og på seksualitet som en menneskelig drift.

Friedrich Nietzsche (tysk): mest kjent for utsagnet: ”Gud er død”

Charles Darwin (engelsk): gav ut verket ”Artenes opprinnelse”, der han mente at det kun er de sterkeste i samfunnet som overlever.

Fjodor Dostojevskij ( russisk): skrev krimromaner og kom med den nye skruveteknikken flerstemmighet.

Knut Hamsun: Brukte ofte outsideren i sine tekster

Sigbjørn Obstfelder: skrev diktet ”Jeg ser” (her er det brukt prosalyrikk)

Vilhelm Krags: skrev diktet ”Fandango”. I dette diktet er det brukt en indre monolog, følelsesutbrudd og lyriske innslag.

Kjell Askildsen: regnes som en av våre aller beste novellister

På tross av andre verdenskrig klarte Claes Gill å gi ut diktsamlingen ”Ord i jærn”. Denne teksten er rytmisk, men mangler fast rim. Dette gir teksten et musikalsk preg. Utenom dette bruker Gill mange bilder som er knyttet til myter og sagn. Utover 1960-70 tallet gjennomgår romanen en radikal forandring hos en del forfattere i Frankrike. De gikk løs både på form og innhold og utviklet den nye romanen som var uferdig og sammensatt. På denne tiden kom og metaperspektivetet inn. Det var et virkemiddel der en leker med leseren. Det er så mange forskjellige vinkler og sjangertrekk i boka at du tror det må være noe feil med trykkingen. Det er det ikke, men boken er bygd opp slik at du skal kunne dikte videre selv.
På 1900-tallet kom de noen nye romanformer inn. Det var tre forfattere som fikk stor innflytelse internasjonalt på den tiden. Det var indisk-engelske Salman Rushdie (se bilde) og amerikanerne Don DeLillo og Brett Easton Ellis. Rushide skrev boka ”Sataniske vers”, der han krirtiserer både religiøse autorieter og selve islam. Dette skrives sammen med at han skildrer politikk, historie og magi. For å fremheve dette bruker han mye allusjoner, stiltoner og perspektiv. Boka er ment for å speile det multikulturelle samfunnet. Andre eksempel på litteratur fra denne perioden er Underworld (regnes som et av de beste verkene i den amerikanske samtidslitteraturen) av Don DeLillos og American Psycho av Brett Easton Ellis.

Modernismen i andre verk

Sentralperspektivet som har vært sentralt i malekunsten siden renessansen forsvinner nå. De er nå lov å ha mange perspektiv side om side. Det var og vanlig at de forskjellige kunstformene påvirket hverandre

Musikeren Arnold Schönberg introduserte en ny musikkskala som inneholdt 12 halvtoner der alle var like viktige. Det ble derfor slutt på dur- eller molltonearter, det var nå snakk om atonalitet. Dette viser at også ”sentralperspektivet” i musikken ble borte.

Utseende på karakterene i tekster eller andre verk kunne skifte, de skiftet masker og roller. Verkene var mye åpnere med stiler og trender og det var sterk fokus på det ytre. De tok altså oppmerksomheten bort fra det alvorlige politiske og moralske spørsmål og byttet disse ut med ironi og likegyldighet. Postmodernistikform var en modernistisk stil i lyrikken på den tiden. For å skildre trekkene med postmodernistisk bør enn heller trekke inn tekster.

Tekster som kan stå som eksempel på den nyeste poesien:

Kroppen er donert, av Chatrine Grøndahl. Handler om kroppen og mangel på engsjament og handling.

Galgeland, av Håvard Rems. Handler om selvopptatthet, drifter og behov.

Og du dør så langsomt at du tror du lever, av Bertrand Besigyes. Handler om mangel på mot

Min mors hånd, av Pia Tafdrup (dansk). Handler om et skrivende jeg som gjennomgår en prosses for å finne sin egen stemme eller språk

Innenfor teaterkunsten gikk de bort fra Aristoteles sine lover om tidens og handlingens enhet. De mente at titteskapsteater ikke lenger egnet seg for å skildre den moderne verden. Det gikk heller over til det episke teateret. Et eksempel på dette er ”tolvskillingsoperaen”, Her avbrytes spillet av en forteller/karakter som kommentere stykket gjennom tale og sang. Dette gjorde han for å understreke at dette bare var et spill, slik at han slapp for mye ”føleri”. I 1950- årene kom en ny form for teater, absurd teater. Et eksempel på dette er ”Mens vi venter på Godot”. Dette stykket har få figurer, enkle kulisser og er uten en egenlig handling. Hovedideene til surrealistene(de som dyrket absurd teater) var at det er grunnleggende absurd å leve i en verden som ikke lenger har mening. Lek og lån kan du kanskje sette på den nye formen for skuespill, postmoderne mennesker kan sammenlignes med en skuespiller som bærer masker. I disse teaterstykkene valgte de ofte historiskepersoner og satte dem inn i nye historier.

Brynes værbitte beskytter

Alle trenger en varmende hånd i julekulden, iallefall om du er støpt fast til bakken

Julekranser på torget

Nærbilde av blomsterdekorasjonen på kransen

Jul inne også

Overlagring. Treet er forran klærne som gjør at klærne kommer i bakgrunnen

Innbydende nisser

Nissene er i blikkfanget og fanger blikket vært. Rådgarhen på nissene helper og på dette

Mange år med hard vær

Her ser du mye bevegelse ned langs trestammen

Kampen for tilværelsen

Maleriet er malt av Christian Krogh i 1886.

Hva slags type bilde er dette?
Bildet er et maleri trolig malt i et vanlig bymiljø fra Realismen

Sjanger og kjennetegn?
Det er et fattigslig miljø. Det ser du på klærne folkene har på seg. De har litt av alt, ikke en ren stil. Menneskene har brukt de klærne de har tilgang til. De har klær slik at de kan overleve på gata.Du ser og at de er triste og at de prøver febrilsk å få tak i mat som de kan spise til frokost. Bøtten de bærer er til å ha mat i

Byen er trist og ”død”. Det er ikke et fargesprakende liv i bildet. Tåken kan være et hint om at de blir verre. Det er vanlig at det kommer tåke de dagene det blir kaldt eller det blir regn og døsigt vær, eller om morgenen. Det er og en mulighet for at det er tidlig på morgenene, at det bare er de fattige som er ute. De andre i bildet går liksom litt der på en annen måte. De går der helt avslappet og nyter liksom været og de snøaktige gatene.

Virkemidler
Perspektiv: Perspektivet i dette bildet er sentralperspektiv. Forsvinningspunktet er ca midt i bildet. Ca på toppen av den innerste gatelykta. Veien krymper innover, husa blir mindre og mindre, lyktestolpene bli mindre og mindre og det ser en og på folka.

Fargebruk: Krogh bruker brukne farger for å få frem stemningen, det er dustert og trist. Han bruker ingen friske og skarpe farger.

Komposisjonen: Komposisjonen er en skjev sentalkomposisjon. Hovedmomentet er sentralisert nede i et hjørne.

Kontraster: Lysmørk- komposisjon. Mørkt i det som er viktig, og dust bak i bakgrunnen.

Detaljer: I personene på bildet til venstre er det detaljer og fargevariasjoner. Bakover er det mye dusere og personene forsvinner litt i bakgrunnen. Du ser mannen helt til høyre over folkemengden, han der du ikke mer enn siluetten av.

Lys og skygge: Det er lite skygge bruk på bildet. Det er noen myke skygger rundt den fattige folkemengden.

Har ikke sett på linjer og målgruppe

Tidslinje, Norskes historie

dipity / Flygemus

Posted using ShareThis

Krimroman

Psykologisk forsvinning og diamantforbryter i Italia

Krimsjangeren er en sjanger for alle aldrer. Det finnes både barnekrim og voksenkrim. Kjennetegn ved krimbøker er at det ofte er en sak som skal løses. Det kan være alt fra en liten dukke eller et menneske som har forsvunnet, til en drapssak. Innenfor krimsjangeren er det flere undersjangere, som thriller, dektektivroman, mysterieroman og politiroman.

Vi går nå over til skjenerelle kjennetegn for de fleste undergruppene:
Krimbøker kan ha mange tema flettet inn i hverandre, men forbrytelsen og/eller etterforskningen må være bokas sentrale tema.
I boka ”Fri som fuglen” er det helt klart flere tema. Forsvinning, drap, tyveri og ulovlig import. Forsvinningen er bokas hovedtema. Den handler om at Anita Larsen har forsvunnet og ”etterforskerne” prøver å bruke hennes bakgrunnshistorie for å finne henne igjen. Samtidig med dette prøver politiet å finne ut hvem som har drept en gullsmed i Italia, mens en fri fange leter frem diverse tyvgods han gjemte bort sist gang når han ble arrestert. Fangen akter å finne dette, koste hva det koste vil. Han er ikke redd for å drepe. Den siste hendelsen som foregår er ulovlig import av falker.


Det er ofte en skarpsindig amatør eller yrkesdetektiv som er etterforskeren (damms store leksikon,1987 oslo detektiv roman)
Dette er helt tydelig i denne boka. Reporteren som egentlig er på oppdraget om falkoneringen, hjelper Iago (far til Frk. Larsen) med å finne datteren. De får og noe hjelp og ledetråder av noen venninner av Frk. Larsen i tillegg til noe hjelp fra politiet i begge landene, både Norge og Italia. Faren kjenner datteren godt og kan derfor si hva som er feil med oppførselen hennes og andre ting som gjør at han klarer å leke hobbydetektiv.

Det er vanlig at leserne har et slags samarbeid med detektiven eller politimannen.
Du samarbeider ikke direkte i denne historien, men du får mye hint og tips som gjør at du kan involvere deg og prøve å finne ut hva som skjer. Det er også lett å følge opp det som skjer siden alt av samtaler mellom politimesteren, faren og reporteren er skrevet ned veldig tydelig. Periodevis er det skrevet så tydelig at du nesten vet hva som gjør at hun har forsvunnet, selv om de ikke gjør det selv.


Hovedpersonene er ofte mistenkte, forbryteren og eller flere av de mistenkte. Du får ikke høre for mye om de. (damms store leksikon,1987 oslo detektiv roman)
I denne boka er det ingen forsvinning eller drap. Derfor er det heller ingen mistenkte. Frk. Larsen reiser fra landet fordi hun er physisk utslitt, hun vil helst ikke leve lenger. For hennes del kunne hun bare ha sunket i jorden og det er og det hun prøver på, forsvinne helt fra overflaten. I slutten kommer hun på andre tanker. Hun oppsøker faren, som har fortalt hvor han er mange ganger, og de reiser hjem sammen. I de to andre delhendelsene er det mistenkte. Disse blir det sankket mye om, og du er inni hodet deres flere ganger, men de er også helt opplagt at det er de som er de mistenkte. Du får høre om da de gjorde forbrytelsene så du vet at det er de, du vet og navnet deres. Han som driver med falkonering blir arrestert for å ha kjøpt en norsk falk og han andre skumle personen blir arrester for biltyveri.

Handlinga kan strekke seg over mange år, og vi kan få høre om mange personer.
Handlingen i denne boka varer ikke lengre enn ca ei uke men de klarer allikevel å blande inn mange personer. Flere navngitte politimenn, venner av Anita, reporteren og faren. Det er selfølgelig noen du får mer info om en andre, men de fleste får du uansett vite nok om til å forstår deg på personen. I denne boka er det 3 hovedpersoner faren, reporteren og datteren, frk. Larsen


Jeg er veldig usikker på hvor jeg skal plassere boka, men det er nok mysteriesjangeren som blir den beste. Det er jo ingen drapssak som er hovedtemaet, derfor blir politi- og dektektivromanen litt utenforstående. Faren er litt detektiv når han leter etter datteren, men føler allikevel at det blir feil sjanger. Thriller kunne det og ha vært fordi det skjer en del, men føler ikke at det skjer nok spennende ting til å sette den i denne gruppen. Derfor må det bli mysterieroman sjangeren. Det er mange mysterium på samme tid.