Språklige fremtider

Helene Uri (fotograf: Nina kammerstein) er 38 år og jobber til daglig som førsteamanuensis ved Institutt for lingvistikk. Hun har også skrevet et knippe bøker og er opptatt av språk i endring. I den teksten ser Helene Uri på om norsk vil være norsk i fremtiden eller om det er oppspist av Engelsk.

Vil vi dø ut?
Hvert eneste år dør ca 50 språk av at de blir spist opp av et større og mer lokalt språk. Allikevel er ikke Uri bekymret for nordmenns språk. I følge www.ethnologue.com finnes det 6912 levende språk der norsk ligger listet som nr. 112. Så norsk er faktisk et ganske stort språk. I Norge har vi også et språkbevist folk og en gruppe som jobber for at norsk språk ska leve videre. Selv om vi jobber for å beholde språket vårt blir vi presset av utenlandske ord. Vi blir truet av utenlandskemedier, spesielt engelsk, gjennom forretningsliv, utdanning, forsking, reklame, popkultur og kommunikasjonsteknologi, i tillegg til noen til.

Innvandrere tar over
I det norske språket ser vi ord fra innvandrer som har komt til landet. Allerede fra gammel tid kom hanseatene til landet med ord som snakke, betale, tenke, arbeide, koste, dikt osv. Disse ordene hadde trolig ikke komt til landet hvis Hanseatene hadde sunket på havet. Også den dag i dag har Norge mange innvandrere, og disse innvandrerne har allerede integrert ord som sjpa, kebab og chili con carne. Uri mener også at ord som kæbe, som betyr jente, snart kommer inn. Utenom de utenlandske ordene som kommer inn kan det også komme inn uttale. Hvis en ser på utlendinger som har bodd her hele livet eller i 40 år er det mange som ikke klarer legge slip på aksenten Det kan føre til at oppbygginger av setninger kan forandre seg. Det er makt- og statusforhold til brukerne som fører til at ord og språk blir godtatt eller ikke.

Om vi har norsk språk vil mye endres
Hvis vi fortsetter med å ha vårt norske språk vil nok rulle-r en forsvinne. Vi ser allerede at den har spist seg godt inn i landet, og dette vil trolig bare forstette. Sj og kj lyden vil nok bli mer like. Allerede nå er det vanskelig å få barn til å høre forskjell på kj og sj lyden. L-en endrer seg også. Mange steder går de bort fra tykk l. Tungespissen kommer også mer ut av munnen nå når du snakker. Forskjeller på objektsform og subjektsform blir bare verre og verre å høre. Også i mange andre ord som og-å, lenger og lengre, da og når med flere er det vanskeligere å høre hvilket ord du skal bruke når du skriver. Uri skriver også det at hun tror at den norske setningsoppbyggingen vil forsvinne og hun tror vi vil få en oppbygging som ligner mer på den engelske og danske. Hun kommer også inn på at i fremtiden vil nok mange substantiv skifte kjønn. Kjønnsskifte har skjedd siden vikingtiden, og når Uri hører på sine barn er det flere substantiv som har annet kjønn en det hun bruker selv. Hun sier at på og enda er noen preposisjoner som vil bli brukt mer som potetord. Objektsform går mer og mer ut. Vi bruker kortere setninger og glemmer objektet. Det er vanlig å si setninger som ”Jeg vet” i stedet for å utdype dem mer.

Ingenting er sikkert
Hun avslutter teksten med å si at dette er slik hun tror det vil bli, men at det er helt umulig å si noe sikkert. Det hun i alle fall er sikker på er at slangord eller nyord ofte får et kort og hektisk tid i språket, men det er noen som slår gjennom og blir helt dagligdagse ord. Eksempel på det er sporty, jobbe og jogge som før bare var slangord.

Nina Karin Monsen fikk Fritt Ord prisen

I 2009 blir "Fritt Ord" prisen tildelt Nina Karin Monsen. Denne prisen fikk hun for sin gjennomreflekterende og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt. Monsen er et eksempel på at å si sine egne meninger, i forhold til brennbare temaer, kan koste en mye.

Nina Karin Monsen ble Født i Bergen i 1943. Hun gikk på filosofi ved Universitetet i Oslo i 1969. I dag er hun filosof, forfatter og foredragsholder.Monsen er en feminist og har fått gjort og sakt mye av det hun ønsker. Hun var med på opprettelsen av nyfeminismen i 1970, som vektla selvbestemt abort, liksestilling og likeverd. Når hun selv skriver bøker tar hun ofte opp temaer om familiens stilling og kvinnes livsvilkår, og diskusjon av moralske emner, hun er også opptatt av å skildre samfunnet og likestillingen.
I hvilken grad kan vi si at Nina Karin Monsen er en realist?

Realismen
Realismen er en litterær periode der forfatterne var opptatt av å skildre det som skjedde i samfunnet på en mest mulig realistisk måte. De skrev ofte om samfunnsproblemer. Dette førte til at de ofte så mest på de negative sidene og samfunnet ble ofte skildre på en litt for negativ måte. Realismen var en reaksjon på romantikken.


Jeg skal nå komme med noen eksempel på hva hun har skrevet.


Under ser dere noen eksempel fra boka: Kampen om ekteskapet og barnet, Avenir forlag 2009.

Side 8
Ved å bruke denne loven, samtykker heterofile, prester, leger og alle andre i at far er utskiftbar med medmor, og at mors og fars felles barn likestilles med konstruerte barn som får en fremmed kvinne i fars sted.

s. 24-25
Norsk lovgivning har nå opphevet ikke bare kristendommens fundamentale betydning i ekteskapslovgivningen, men også blodsbåndet. Barn er privatisert, eiendom for den enkelte voksne, den homofile er blitt idealforelder. Heterofile følger etter. Blodsbåndet er ikke lenger styrende prinsipp for familien og familielovgivningen. Det må få konsekvenser for fremtiden og menneskesynet: det blir mer og mer nazistisk. Det vil kommer mer rasisme og dekadense.

s. 95
Storingsflertallet forsøkte seg i virkeligheten på å endre familiebegrepet og selve grunnforståelsen av familien.

Her går hun kritisk ut mot staten og de norske lovene. Hun bruker bøker og blad for å få frem sine meninger, og prøver å opplyse folket om hva som faktisk skjer i samfunnet vårt. Monsen leker på en måte en opplysningsfilosof og vil få frem det gale i samfunnet.

I boka det konstruerte barnet prøver hun nok en gang og overbevise og lære folket om hvordan det er i Norge, og hva vi må få slutt på. I denne teksten er hun opptatt av assistert- eller konstruerte barn som hun kaller dem. I "Det konstruerte barnet" kommer hun med utsagn som:”De fleste overser barns problemer i forhold til foreldre”. Hun vil altså få frem at om vi "konstruerer" barn vil vi iallefall ikke ta hensyn til barns problemer trang. Hun kaller også homofiles barn konstruerte barn. Det hun prøver å få frem med disse utsagnene er at det ikke er naturlig at homofile skal gå barn. Det følger ikke Guds skapte natur. Monsen mener at det er greit med assistertbefruktning til foreldre som er hetrofile og som ikke klarer å få barn. Om vi hjelper disse så vil ikke det vise så godt som om vi utfører konstruert befruktning hos homofileforeldre. Alle vil jo se at dette ikke er skjedd naturlig og den ene foreldren vil helt garantert enten være medmor eller medfar.
Hun er ikke bare imot det at homofile skal få barn, hun sammenligner også assistert befruktning med Hitlers rasepolitikk. Greit nok så er dette en overdrevet sammenligning, men det hun prøver å få frem med den er at om vi driver med mye assistertbefruktning vil det tilslutt ende med at vi kan velge hvilke egg vi vil få befruktet, og nesten hvordan barna skal bli.

Som en kan forstå ut fra denne teksten, så ønsker hun å få endret menneskenes syn på assistert befruktning. I motsetning til realistene i realismen så setter Monsen de kristelige synene høyt opp når hun skriver tekser. I teksten om det konstruerte barnet setter hun det naturlige om gudeskapte opp mot nåtidens vitenskap.

Et tredje eksepel der hun prøver å få igang samfunnet er dette utsagnet der hun prøver å fortelle hva samfunnsforskere, politikere osv bør foreta seg.
I en tekst fra Aftenposten.no sier Nina Karin Monsen denne setningen: "Jeg anbefaler Leira, samfunnsforskere og politikere å sette seg inn i masselogikk og massedannelse." Dette viser helt klart realistiske trekk. Hun prøver her å påvirke styringssettet her i landet og prøver å få folk med på det.

I en tekst på Aftenposten.no, som handler om likhet for loven, komme hun med dette utsagnet: "Staten ordner bare sitt eget rot". I denne artikkelen kommer også forskjellene frem på hvike rettigheter du har som far og hvike rettigheter og plikter en medmor eller medfar har.

Selv om hun er opptatt av å skildre samfunnet, så er hun ikke helt realist. Hun er bare realist til en vis grad. Det kan jeg si fordi hun bruker ikke realistiske virkemidler som korte og dårlige setninger. Hun bruker normalt norsk språk som oss andre og hun er også opptatt av guds skaper verk. Guds skaperverk stod ikke veldig sentralt i realistenes tekseter. Derimot var smfunnsdebatt en hyppig brukt sjanger. Monsen bruker også denne sjangeren flittig. Alt jeg har lest fra henne oppfordrer til debatt.

Det er utrolig mange som mener at det var feil å gi nina karin monsen prisen.

Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH) i Rogalander er noen av de som reagerer kraftig på at Nina Karin Monsen får prisen. De mener at når hun får prisen kan det føre til at enda flere føler at det er greit å mobbe homofile.

Det var også flere tusen som demonstrerte mot at Monsen fikk prisen i Oslo 4. mai 2009 i følge dagbladet.no