Analyser tegneseriestripe

1. Bakgrunn og historikk
Jeg er litt usikker på hvem som har tegnet og skrevet teksten til denne stripen, men stripen hører uansett til Walt Disney company. Stripen er hentet fra et Donaldblad 30. mars 2009. Tegnere til Donald blad er fra alle land, og det er også de som skriver historiene. Derfor klarer jeg heller ikke si hvilket land de som har produsert stripen er fra. For å bli en Donald tegner må du ha tegnet en stund og være god å tegne.

2. Sjanger
Denne stripen er en humorstripe. Når en leser historien kan en også få litt medfølelse for Donald som det alltid går så galt for.

3. Handling
Handlingen i denne stripen er at Donald ønsker å gjøre alt godt med treet sitt, men ender med å ødelegge det i stedet.

4. Dramaturgi
Selve handlingen starter med at Donald skal være grei med planten sin, men det oppstår komplikasjoner, og som vanlig vet Donald råd. Donald har utrolig bra tro på seg selv. Selv om Donald selv mener at han kan få til alt, så er ikke alltid det det beste. Han klarer altså ikke å få åpnet sprøytespissen. I stedet gjør han heller slik at tuten blir løs. I denne stripen er det bar et hovedproblem, og det er det problemet med sprøyten. Vende punktet i denne lille stripen kommer akkurat idet han ser at treet faller i bakken og han innser at han ikke alltid er den beste i alt. Det dramatiske høydepunktet er nok når vi ser tuten går gjennom treet. Historien avrundes med at Donald blir sur eller sint.

5. Personskildring
I denne stripen er det Donald som er protagonisten, den personen som liksom skal få til noe. Sprøyten er antagonisten. Det er sprøyta som hindrer Donald i å utføre det han ønsker. Donald er helt klart den personen du kan kalle den uheldige og den sure. I denne stripen ser du Donald fra den uheldige siden. Uansett hvor mye Donald prøver på å bli god så ender det alltid med at noe går galt. Jeg mer at Donald skal være en person du skal ha sympati med og kjende deg igjen i. Det er alltid greit å bli påmindt om at det er noen som har det verre en deg.

6. Tema
Bakgrunnen for at denne stripen er laget er nok bare for å underholde folk, og har derfor en lett forståelig handling og poeng som du lett kan le av. Temaet i historien er nok uheldighet og frustrasjon. Donald skal liksom gjøre noe bra, men ender opp med å gjøre det motsatte. Det er jo ikke bare hans feil at tuten spretter av, og hva er vel oddsen for at den skal treffe rett i stammen. En kan også se at det er frustrasjon i Donald sitt ansikt når han har oppdaget at treet er ødelagt. Forfatteren prøver å få fram at det kan skje den beste. Tror ikke at denne stripen er knyttet til politikken eller tidsrommet vi lever i. Denne historien kan inntreffe oss alle bare vi har en sprøyte.

7. Visuelle virkemidler
I denne historien er det brukt den samme bilderammen til alle bildene. Både høyden og bredden er lik. Det er heller ikke brukt så mye forskjellige vinkler. Bilde 1, 3 og fire har samme perspektiv og utsnitt, mens bilde to er et nærbilde, i motsetning til de andre bildene som er oversiktsbilder. I denne tegneserien er det også brukt den samme enkle bakgrunnen av en vegg, på bilde 1, 3 og 4. Jeg forstår ikke helt hva han har tenkt når han lot bakgrunnen på et andre bildet være blått, men det kan jo være at det er himmelen eller noe slikt. Jeg tror at forfatteren har valgt å bruke like ruter for at du hele tiden skal få med deg hva som skjer. Når han somer inn på Donald i det andre bildet er det for å få med ansiktsutrykket hans og for å virkelig se hva han gjør. Ved hjelp av bildene får vi et overfladisk inntrykk av hva som skjer. En blir ikke særlig involvert. I denne tegneseriestripen blir det brukt mye friske farger, greit nok er bakgrunnen lys, men det er for å få frem hovedhandlingen.

8. Språk
Språket som brukes i stripen er dagligdags tale. Alt sies i bokmål og det er ingenting slang.. Boblene som brukes her er de vanlige runde snakkeboblene. Her erdet ingen form for sinte bobler, tenkebobller eller andre former for bobler. Det blir brukt bevegelses streker for å understreke bevegelser og dydmalende ord for å fremheve lyden når sprøytespiussen går gjennom treet.

9. Samlet vurdering
Tegneren av denne tegneserien har ikke nyttet så mange visuelle virkemidler, det har kanksje med at stripen er kort og derfor kan han ikke bruke så mye virkemidler. Ved bruk av for mange virkemidler ville tegneserien fort ha blitt litt kaotisk. Tegneren har alikevell brukt nok til at vi klarer å forstå handlingen og poenget.
Handlingen var kortfattig og handler om at Donald ødelegger en plante han egentlig skal redde.
I tegneserien er det passe med tekst og bilder. Teksten avløser bildene og vi får en helhet. Uten teksten er det ikke sikkert vi hadde forstått hva som var galt med sprøyta og uten bilder ville vi ikke ha forstått hva som skjedde i slutten av historien.
En kan se visse likhetsrekk med tegneserier som Mikke Mus og Langbein. Det kan ha noe med at det er det samme selskapet som tegner Donald, Mikke og Langbein. Historiene er fargerike og veldig enkle.

Oppgave 2

Analysering av reklame

Dette er en reklame for Bed Head produkter. Reklamen er laget av Elisabeth Dyping og ligger inne på siden til Nasjonal digital læringsarena. Selve reklamen handler om tre forskjellige produkter, sjampo, balsam og et produkt for å style håret. Bed Head ønsker å få deg til å kjøpe produktene, og helst alle tre siden de liksom hører sammen. Reklamen er både appellativ og informativ. Den er appellativ på grunn av at reklamen prøver å overbevise deg om at dette er noen produkter du virkelig trenger og har godt av. Utenom det er den også litt informativ ved at de informerer om de forskjellige produktene.
Målgruppen er unge mennesker, og de som liker å bruke tid på å se bra ut på håret. Dette vises ved at produktene ser ganske fansy ut. Flaskene nye og litt moderne, noe som passer for den nye og unge generasjonen. De har og en ungdom som stoppobjekt. Denne gutten viser på en måte hvem målgruppen er.

Komposisjon
Her har designeren for reklamen valgt å dele reklamen opp i to deler. En del der de informerer om produktene og har bilder. Den andre delen består av en gutt som er stoppunkt og reklamerer for de som liksom skal bruke produktet.

Formkontrast: Her bruker de hovedsakelig mekaniske former. Både tekst og bilder er plassert inni firkanter. Det er også et veldig stramt oppsett på denne siden. Det eneste som bryter med det mekaniske i den venstre siden er den stjernen som er nede mot venstre hjørne. Den høyre delen av reklamen har et mer organisk preg. Her er det ingen harde og spisse linjer. På den høyre siden er det bare bilde av han gutten som er i den delen av bildet og han er organisk.

Fargekontrast: På venstre side går det i svart, og en blandet grønnfarge. Tror den grønne bakgrunnen skal fremheve produktene. Utenom det så symboliserer også grønt friskhet og sunnhet. Her er det ingen skygger. De forskjellige produktene står inne i en hvit rute. Produsentene av plakaten har valgt hvit fordi det fanger blikket og gjør at produktet viser veldig bra frem. Rundt skriften har de brukt den sterkeste kontrasten som finnes. De har kontrast mellom svart og hvit. I den delen til høyre er fargene mer duse. Det er ingen harde linjer i den ruten med gutten, her går det fra mørkt og lysere inn mot gutten. Dette lyset er også med på å fremheve personen og skyggene er myke. Fargekontrastene skaper et rolig bildet på den venstre siden, mens personen skaper et mer livlig og interessant inntrykk på høyre siden

Størrelse kontrast: Her er det kontrast mellom den store personen og de små produktene. I selve venstredelen er det ikke størrelseforandringer. Her er det meste strukturert. Alle de svarte rutene er like store, det er på en måte også de ruten rundt produktene. Grunnen til at jeg kan si dette er at de har bare lagd en rute som er akkurat litt større en produktet. De har ikke brukt størrelsekontraster her for å få variasjon. Skriftstørrelse er også lik hele tiden. De har samme størrelse på alle produktbeskrivelsene. Overskriftene har en annen skrift, men det er ingenting som skriker seg frem. Til og med den stjerneruten har samme skrift størrelse.
Jeg rekner med at både størrelse kontrast og formkontrast er litt tilfeldig og er mye avhengig av størrelsen på produktene. Designeren gikk nok inn for å skape et strukturert oppslag, men ønsket litt liv i plakaten og satte derfor inn den personen.

Gyldne snitt, ballanse og luft
De har ikke tenkt på det gyldne snitt i helheten i bilden, men hvis du deler bildet i to så ser vi at gutten er i det gyldne snittet i den delen av reklamen. De har valgt å ha mye luft i bildet rundt personen for å sette fokuset på gutten , men også for å skaffe litt ro og harmoni i det bildet. De har kanskje bygget på det at du får en indre ro hvis du føler deg fin. Ved hjelp av disse produktene blir du iallefall fin på håret.
Siden bildet er delt på midten får vi en balanse. I tillegg er personen plassert langt til høyre og det veier opp for alle elementene på denstre side av bildet.
I denne reklamen er det en del luft. Det er luft mellom de forskjellige bolkene med tekst og bilder, utenom det er det også en del luft rundt den personen til høyre i bildet.

Interessepunkt eller stoppeffekter
Designeren av denne plakaten har brukt personen som interessepunkt eller stoppunkt. Gutten er stor og du stopper opp for å se på personen. Blikket hans indikerer også at han liksom følger med på deg og en kan føle at en faktisk bør få tak i et slikt produkt.

Skrift
Jeg har allerede vært litt inne på fargebruken på skriften og skal nå konsentrere meg om det andre. Jeg vet ikke hvor stor de har tenkt at plakaten skal være, men når den er på pc en er informasjonen om produktene litt liten. Det er kanskje derfor de har valgt en helt enkel skrift på den. Skriften består ikke av seriffer eller snirklesnarker. Overskriften på produktene er derimot vanskelig å lese, men vi har jo produktene på bildet slik at det er lett å forstå hva so står der. De bruker på en måte dobbeltinformasjon her. Skriften har de valgt å plassere inn mot produktene. Dette hjelper liksom til å peke inn mot produktene. Det blir ganske mye skrift å lese når den er så liten, det er nesten slik at du ikke gidder å begynne. Allikevel er teksten veldig komprimert og enkel.

Helhetsinntrykk
Helhetsinntrykket virker veldig strukturert og planlagt. Det er like mye luft mellom hver skriftbolk. De har også passet på å ha et interessepunkt, personen. Utenom det har de også brukt skjulte geometriske figurer. De har også tenkt på fargebruk og utnytting av flaten. Reklamen er også passe formell og får godt frem budskapet om at dette produktet er noe du trenger. På denne plakatene er det helt klart personen som selger, altså høyre siden, ikke alle produktene på venstresiden. Produktsiden blir veldig kjedelig og stram, men er grei og ha for dem som er interressert i produktene. Tekst og bilder utfyller hverandre å venstre siden. Plakaten treffer i alle fall målgruppen. Reklamen er litt kjedelig og tam, men fungerer allikevel. Et eksempel på det er den stramme oppsetningen og at de ikke har noen element som tar oppmerksomheten på den venstre siden. Den flekken var nok planlagt som et interesse eller stoppunkt, men det er den ikke. Flekken forsvinner nesten inn i bakgrunnen.

Analyse av hafrsfjorddialekt

Hafrsfjord ligger i Stavanger kommune, og er mye påvirket av det i deres dialekt

Palatalisering: I hafsfjorddialekt har de ikke palatalisering. Palatalisering er vanlig i nesten hele landet utenom sør i Sør-Norge og litt helt øst i Nord-Norge.

Skarre-r: De bruker skarre-r i denne dialekten. I denne teksten kan vi høre at hun brukte det i ”frakken” og ”nordavinden”. Skarre-r er vanlig helt sør og vest i Sør-Norge

Bløte konsonanter: I hafrsfjordsdialekt hører det til å være bøte konsonanter, men i denne teksten klarer jeg ikke høre noe av. Det er heller ingen ord som skulle ha hat bløte konsonanter i teksten. Bløte konsonanter er vanlig langs kysten i Sør-Norge og det finnes områder i nærheten av Brønnøysund og i Sør-Rogaland der de bruker stavelser som ligner på b, d, g i stedet for p, t, k.

Sterke hunkjønnsord: I hafrsfjorddialekt sier de solå. Dette sier de også i et område rundt stavanger og opp mot Bergen og noen små områder utenom
Hannkjønnsord i flertall: I denne teksten er det ingen flertallsord, men hvis det hadde vært ville de ha endt på a. Hankjønnsord ender på a også i store deler av resten av landet
De skal si e, eg æ elle eg: Dette er det ingen eksempel på i teksten. Dette gjør de i hele Vest-Norge. Det er kun et område på Østlandet og i Indre troms de snakker annerledes.

De sier me elle mi: Finner ikke eksempel i denne teksten. De bruker disse fra Kristiansand og nesten opp til fjordane. I tillegg til noen områder til

Infinitivsmerke: I Hafrsfjord bruker de a-verb. Et eksempel på det er krangla. Dette sier de fra Vest Agder, Rogaland og Hordaland til indre sogn, ikke Bergen

Tykk l: I den dialekten bruker de ikke tykk l. Tykk l brukes. De bruker tykk l på Østlandet, Trøndelag og nordland.

Apokope: De bruker heller ikke apokope. De har apokope i Nord-Norge og Trøndelag.

Begreper innenfor reklameanalyse

Avløsning: Tilføring av ny informasjon

Forankring: Avgrensninger av mulige tolkninger

Stoppeffekter: Noe du stopper opp med og ser ekstra på. Et menneske eller barn som du kan møte blikket til fungerer bra som stoppeffekt. Korte store ord fungerer også bra som stoppeffekt.

Kontrast: Store kontraster skaper en følelse av liv, fart og spenning, designeren roper til deg. Små kontraster skaper ro, designeren taler nykt og stille.

1. Form kontrast: Formkontraster er kontraster mellom forskjellige former, mekaniske og organiske. Mye firkantede og like elementer kan fort virke kjedelig. Hvis du økser et mer livlig og ungdommelig preg bør du bruke formkontraster.
2. Fargekontrast: Fargekontraster får du ved å bruke forskjellige fargekontraster. Noen av de forskjellige fargekontrastene er varm-kald (bruk av varme og kalde farger), komplementær( gul mot lilla, rød mot grønn, blå mot oransje), primær (du bruker bare gul, blå og rød, kan også brukes svart og hvit. Blanding av farger er ikke lov) og mørk-lys (bruk av svart og hvit i malingen) kontrasten. Varme farger føles nære og kalde farger virker fjerne, slik er det også med lys-mørk. Lyse farger er fjerne og kalde farger er nære. Maksimalt kulørte og varme farger som rød og gul brukes for å få oppmerksomhet, mens duse farger har mindre kontraster.
3. Størrelsekontrast: Du bruker det for å få oppmerksomheten på det du ønsker. Store elementer trekker mye oppmerksomhet, mens de mindre elementene trekker lite oppmerksomhet. På bildet ser en at de har trukket oppmerksomheten mot de forskjelloge bokstavene.
   

Balanse:

1. Asymmetrisk balanse: Her har du en annen type ballanse. her kan du ikke brette arket å ha lik ballanse. Når en ønsker å jobbe med asymmetrisk ballanse må du prøve deg mye mer frem for å få en harmoni i bildet. Ved bruk av denne balansen kan du uttrykke alt fra rolig harmoni til energi som sprenger alle rammer. Bildet her har asymetrisk balanse.
   
2. Symmetrisk balanse: her kan du på en måte brette arket i to og det er like mye tyngde på begge delene. Det trekkes like mye blikk begge veiene. Symmetrisk balanse skaper en følelse av noe klassisk og litt høytidelig, men den virker også statisk og kan oppleves som kjedelig.

Gyllne snitt: Du deler opp bildet i et snitt på lengden delt på 1,6. Har elementet form etter det gyllne snitt så virker det mer harmonisk for øyet. Det finnes også gyllne snitt (punkt) som er interesse punkt.

Ålgårds dialekt

Hei eg e Kristin å komme fra Ålgård
Te daglig spele eg håndball og e me venna(r). Eg sitte og barnavakt kvæR onsdag på kvellen itte at eg he våRe på tRening. Eg spele på ÅllgåR sitt damelag og 18 åRslage. FøR neste år haR me på damelage et mål om å komma opp i andRe divisjon, og d trur eg dei har goe mulighet te å klara åg. Får tiå ligge me på tridelt fysteplass. Å de e jo trossalt dei to beste så rykke opp. Å eg håbe lage komme opp, men eg Rekne me å isje værme te nesteår. Eg he tenkt å Reisa på folkehøgskule på ValdRes då. Der ska eg læRa meg å Renna og gå på ski i tillegg te at eg ska oppleva en del andRe ting og, me ska få pRøva honnespann. Eg håbe de ska ble et kjekt og læReRikt åR. Eg glede meg kjempe masse, å eg håbe åRe leve opp te foRventningane. For meg passe de åg fint å sitta baRnavakt, gå grunn av at di bur isje så langt vekke å de e greit å få pengeR for å sitta å se tv å gjøR lekse. Eg kan og gjøR nesten akkuratt så eg vil. Se film, laga mad, eda snop elle finna på någe aent.

På Ålgård har me skarre r. Jeg bruker skarre r i så å si alle ord me en r i. Dette blir brukt i sør-norge.
Mange av verbene slutter på a, vi bruker den infinitivsendingen . Eksempel på ord med a-ending er eda og finna. Slik blir det snakket helt opp til indre sogn i nord og vest-agder i øst. I substantiv ender de fleste med –ar. Store deler av landet snakker på denne måten.
For ordet ikke bruker vi isje. Dette er nok et ganske aldresbestemt ord. Eldre forlk på Ålgård sier ikkje, eller i alle fall med k i stedet for s. Ikkje er karaktaristisk for nordland og sørvestlandet.
Jeg bruker former av samme ordet. Ord som dei og di for de, vennar og venna for venner og komme elle kjæme for å kåmme. Vet ikke om dette er på grunn av påvirkninger utenfra eller om det er vanlig å bruke to former av et ord. Her i sørvest (utenom Nord-Hordland) hører vi til å si kjem e og søv e, men det sier vi ikke på Ålgård, det er i safall et låneord.
Personlig pronmen: eg, meg, dei eller di, han, hu det og me er mange av de pronomene vi bruker. Ordet me er karakaristisk for Hordaland og Rogaland i tillegg til noen litt mindre områder. E (g) og æ (g) er karkaristisk for store deler av landet, med untak av indre troms og et lite belte helt øst i sør norge.
Noen steder på Ålgård byttes p, t og k med b, d og g. Dette er mest utbredt mblandt eden yngste befolkningen, mens de eldre klarer bedre å holde på p, t og k. Det er bare en brøkdel av landet som snakker slik som vi gjør på ålgård og i sør.
Jeg sier ikke vi, vi sier eg, eller æg. Hele vestlandet, fra nord til sør, snakker slik. Store deler av sørlandet bruker også denne måten og snakke på
Vi bruker ikke palatalisering

Analyse av min dialekt ålgård dialekt

Hei eg e Kristin å komme fra Ålgård i Jesdal
Te daglig spele eg håndball og e me venna(r). Eg sitte og barnavakt kvæR onsdag på kvellen itte at eg he våRe på tRening. Eg spele på ÅllgåR sitt damelag og 18 åRslage. FøR neste år haR me på damelage et mål om å komma opp i andRe divisjon, og d trur eg dei har goe mulighet te å klara åg. Får tiå ligge me på tridelt fysteplass. Å de e jo trossalt dei to beste så rykke opp. Å eg håbe lage komme opp, men eg Rekne me å isje værme te nesteår. Eg he tenkt å Reisa på folkehøgskule på ValdRes då. Der ska eg læRa meg å Renna og gå på ski i tillegg te at eg ska oppleva en del andRe ting og, me ska få pRøva honnespann. Eg håbe de ska ble et kjekt og læReRikt åR. Eg glede meg kjempe masse, å eg håbe åRe leve opp te foRventningane. For meg passe de åg fint å sitta baRnavakt, gå grunn av at di bur isje så langt vekke å de e greit å få pengeR for å sitta å se tv å gjøR lekse. Eg kan og gjøR nesten akkuratt så eg vil. Se film, laga mad, eda snop elle finna på någe aent.

På Ålgård har vi skarre r. Jeg bruker skarre r i så å si alle ord med en r i. Dette blir brukt i sør-norge.

Mange av verbene slutter på a, vi bruker den infinitivsendingen . Eksempel på ord med a-ending er eda og finna. Slik blir det snakket helt opp til indre sogn i nord og vest-agder i øst. De fleste substantiv ender med –ar. Store deler av landet snakker på denne måten.

For ordet ikke bruker vi isje. Dette er nok et ganske aldresbestemt ord. Eldre folk på Ålgård sier ikkje, eller så har de i alle fall k i stedet for s. Ikkje er karaktaristisk for nordland og sørvestlandet.

Jeg bruker flere former av samme ordet. Ord som dei og di for de, vennar og venna for venner , og komme elle kjæme for å komme. Vet ikke om dette er på grunn av påvirkninger utenfra eller om det er vanlig å bruke to former av et ord. Her i sørvest (utenom Nord-Hordland) hører vi til å si kjeme og søve, men det sier vi ikke på Ålgård, det er i safall et låneord.

Personlig pronmen: eg, meg, dei eller di, han, hu det og me er mange av de pronomene vi bruker. Ordet me er karakaristisk for Hordaland og Rogaland i tillegg til noen litt mindre områder. E (g) og æ (g) er karkaristisk for store deler av landet, med untak av indre troms og et lite belte helt øst i sør norge.Jeg sier ikke vi, vi sier eg, eller æg. Hele vestlandet, fra nord til sør, snakker slik. Store deler av sørlandet bruker også denne måten og snakke på.

Noen steder på Ålgård byttes p, t og k med b, d og g. Dette er mest utbredt blandt den yngste befolkningen. De eldre klarer bedre å holde på p, t og k. Det er bare en brøkdel av landet som snakker slik som vi gjør på Ålgård og i sør.


Vi bruker ikke palatalisering

Vi bruker k i stedet for hv, eksempel på det er kor, koffer. Slik blir det snakket i nesten hele landet.

Oslospråket i endring

Nå har mange språkforskere sett på det muntlige språket i Oslo. Forsøket kalles NoTa-korpuset. De har samlet 900000 ord av 166 forskjellige personer i perioden 2004-2006. Dette er da noe av det de har funnet ut:

• Forskjellen mellom talespråket i Oslo øst og Oslo vest jevnes ut. Det jevnes mer ut blant menn enn kvinner

• A-endingen er på vei inn i oslospråket for fult. 100% av menneskene under 50 år på østsiden sier elva, mens 72% av de på vestsiden sier elva. 80% av alle menn bruker a-ending. Kvinner bruker både a- og e-ending.

• Kløyvd infinitiv er på vei bort. Under 20% av de på vest- og østsiden av Oslo sier gjøra og væra.

• Navnepartikkelen er nesten borte. Det er nesten ingen som sier n´Per eller a´Kari.

• Oslo vest språket har blitt mindre utpreget

• Oslos østs trykk på førstestavelse i ord som banan og tunnel er på vei bort

Sms analyse

E på bryne me bussholdeplassen kl2.
Ok.
Jepp. 5 på halv.
Eg kjøre imårå litt før halv 8. Sidda på?
Eg ska sidde på me Ingrid.
Jente 18 år

Lengde: Meldingene er vanligvis veldig korte, og presise
Språkbruk: Det som kjennetegner meldingene fra denne personen er at hun alltid slutter med punktum. På korte setninger bruker hun aldri subjekt eller verbal. Er setningene lengre eller det er lenge siden hun har sendt melding bruker hun både verbal og subjekt. Hun må få folk til å forstå hva meldingen handler om og så driter hun heller i subjekt og verbal igjen. Hun bruker noen forkortelser. E= er, Eg= jeg, Sidda elle sidde= sitter, ska= skal. Utenom det så bruker hun bokmålsord. Hun har altså en blanding av bokmål og dialekt.
Hvilken type melding: Nesten alle meldingene er informative, og bygger på hvem som skal kjøre eller om når hun kjører.


Om d e du som har lånt di støste diamant øyredobbane mine ? Si eg finne di che x) ?
Jente 16 år

Lengde: Lengden er vanligvis lang på disse meldingene. Når hun sender melding til med er det alltid for å spørre eller forklare noe. Det fører til lange meldinger.
Språkbruk: Hvis det er stavelser eller ord som sies likt som bokstaver bruker hun bokstavene i stedet for å skrive hele orden, eks. Hb= håper. Hun skriver også mye slik som hun snakker. Hun sier støste og derfor skriver hun støste hun bruker også øyredobber og derfor skriver hun det også. Hun bruker helt klart en blanding av muntlig og skriftlig språk. Hun blander også fullstendige og ufullstendige setninger. Che står for ikke og er et ord de bruker i hennes vennekrets. Hun bruker smiley for å understreke føleleser. Det er også vanlig at hun bruker et mellomrom mellom slutten av setningen og spørsmålstegnet. Bet blir ikke brukt hilsningsritualer i meldingene hennes.
Hvilke type melding: Hun bruker en appellativ skrivemåte, for hun prøver å sette skylden på med for at de er borte og for å kjefte på med.


Tenkte d. Fekk du meldingen om at d ska vær saman me en klubb på bogafjell? Å at d deffår ska vær på bogafjell. Vett derfår isje me maden. Ska du på fredag?
Ja. Om eg konne fått såde på me deg?
Ska du på gudfaren i dag?
Jente 17 år

Lengde: Meldingene er ofte veldig lange og utfylte. Hvis de ikke er lange fører det til at hun heller skriver flere meldinger etter hverandre.
Språkbruk: Hun bruker ikke så mye forkorteleser. Hun bruker forkortelser når hun svarer på spørsmål, men de setningene hun skriver selv eller nye spørsmål er fullstendige setninger. Hun holder kanskje ikke på normale skriveregler ved at du ikke skal starte setninger med Å og Og. Jenten bruker mye dialekt, ord som: fekk= fikk, saman= sammen, me= med, d= det, deffår= derfor, konne= kunne og såde= sitte.
Hvilke type melding: Hun skriver for det meste appellative meldinger, men bruker informativemeldinger inni mellom.


Det er stor forskjell på hvorfor folk sender meldinger til meg. Jeg mottar informative, appellative og ekspressive meldinger. Det blir ikke så mye sosiale meldinger på meg. Det er hovedsakelig mor og de jeg går på skolen med som sender informative meldinger. De andre formene for meldinger kommer litt fra alle.

Hijab i politiet?

Den siste tiden har det vært en hyppig debatt angående saken: Bør det bli lov å bære hijab i politiet. Jenter som ønsker å bære hijab ønsker å gjøre dette også når de er ute på vakt og i tjeneste, bør det ære lov?

I Islam er hijab et politisk plagg. Kvinnene må bære hijab når de er ute. I Norge og Europa er det ikke slik, her er hijab ikke et politisk plagg og vi har ingen lover som sier at det er påbudt å bære hijab. Her er det et symbol på frihet for muslimske kvinner.

Keltoum Hasnaoui Missoum sier til aftenposten.no: "Hijaben er noe jeg har valgt å bruke selv. Den er viktig for meg og mitt forhold til min religion". Hun mener at det er Norges fordommer til hodeplagget som er problemet ikke at de bærer det. Til Aftenposten sier hun også dette: ”I jobben som vekter og dørvakt opplevde jeg at ungdommer med ulik kulturell bakgrunn stolte mer på meg. Det var lettere for meg å roe ned gemyttene”. Hasnaoui Missoums utsagn viser at hodeplagget er en del av henne og at det er knyttet til religion og hennes egen identitet.
For mange i islam er hijab et religiøst plagg og de bruker det for å hedre sin leder Allah. Bør en få blande inn religion i politiuniformen.


Politiuniformen skal være nøytral og ikke vise noen standpunkt for religion eller meninger, men de skal allikevel være foregangspersoner i samfunnet. De skal være mot skiller og diskriminering i samfunnet og skal verne om forskjellige religioner. Dette gjør diskusjonen vanskelig, men i følge meg burde det egentlig ikke vært noe problem. For det første så har alltid politiuniformen vært nøytral uten innblanding av religion eller egen identitet. Selv om Norge lenge har vært et kristent land har det aldri i den senere tiden båret noen symbol for kristendommen. De politimenn som har vært her i Norge til nå har bare måttet innrette seg etter kleskvoten enten de ønsker det eller ikke. En av de tre kvinnene som uttaler seg i teksten til bt.no viser til disse to punktene: 1) absolutt ingen livssynssymboler må knyttes til politiuniformen, eller 2) andre religioner - for eksempel sikhiske og jødiske menns turban og kippa - gis også en plass i uniformen.
Tenk deg om. Hvordan ville det vært med en politimann med turban som sprang rundt for politiet?

Et annet poeng er at politiyrket faktisk er valgfritt ingen tvinger deg til å bli politi. Det er et eget valg og som i de fleste andre yrker i landet her trenger du faktisk å være kvalifisert til jobben. Ønsker du ikke å ha på deg det som er påbudt trenger du heller ikke søke, det er jo bare opp til deg hva du vil oftere for yrket du velger. Noen ofrer alt av fritid for å få det yrket de ønsker, mens andre må kanskje ofte et klesplagg eller noe av religionen. Det er kanskje et vanskeligere valg, men slik har politiet alltid vært her i landet.

Det sies at siden Norge er et flerkulturelt samfunn ønsker politiet også å få et flerkulturelt politi slik at alle kan få hjelp. Det er ikke mange av de norske politimennene som vet hvordan det er å flykte og det er også vanskelig for utlendinger og norske politi og kommunisere. Jeg mener at dette blir litt feil også. For hvis utlendinger skal hjelpe utlendinger vil dette føre til et skille i politiet og samfunnet ellers. Politiet bør kunne hjelpe alle, men å få støtte fra utlendinger ville ikke vært noe problem. Jeg mener også at det er en forskjell på de politifolkene som viser seg på gaten og de som sitter på kontor. For min del er det helt greit at politi som sitter på kontor bærer hijab,men med en gang de beveger seg ut så burde de kle på seg det de skal ha på seg.

Hvis det skulle ha blitt lov å bære hijab ute i tjeneste kunne det lett ha blitt slik at hijabkvinner eller andre folk med spesielle religioner kunne ha blitt et bytte for folk som er mot religioner. Hvis en politi med religiøseplagg kommer for å arrestere en ugangskråke kunne dette bare ført til flere problem. Hvis vi sier at ugangskråken er mot den religionene som politiet representerer, kan politiet bli et "lett" bytte for ugangskråken. Han kan muligens bestemme seg for at han vil ta politiet. Dette er det mindre sannsynlighet for at skjer hvis de er nøytrale. Det er og en mulighet for at politiet vil miste sin sentrale rolle hvis folk begynner å rakke ned på politi med spesielle religioner eller merkelige plagg. Er du kristen har du kanskje ikke lyst på en hindu som hjelp og hindufolk ønsker kanskje ikke hjelp av jøder. Utenom det ville kanskje hindupoliti fått mer respekt fra hinduugangskråker og jødepoliti få mer respekt fra jødskeugangskråker, men jeg er redd for at det ville vært mer problem med å innføre religiøse plagg i politiet enn fordeler. Hvis alle er nøytrale vil alle stå for det samme. Norge er for nasjonale og det kan føre til mage problem hvis utlendinger blir blandet for mye inn i samfunnet. Jeg tror ikke at så mange egentlig er imot at hijab skal innføres. Mye av debatten tror jeg foregår pga prinsipp og ikke av faren ved å innføre hijab. Hvorfor skal utlendinger få det slik de vil med en gang debatten kommer opp når vi har levd med kleskvote i politiet i alle år uten å klage?

Min hovedmening er at politiet skal være nøytralt og kolde seg til den uniformen som er påbudt, enten du er kvinne eller mann, normann eller utlending

Nasjonalitet og språk

Vi har lest tre forskjellige tekster på skolen: Elsk dette landet, Lat oss kalla han Tom og Norskhet. Alle har noe med nasjonalitet og språk og gjøre. Jeg skal nå fortelle om noen av hovedpunktene i tekstene.

Elsk dette landet
Av John Olav Egeland

Egeland forteller at Norge er et lite land, men allikevel stort på mange måter.
Han lager en lenke fra Wergelandsbarnetog til ovnene i Auschwitz. Jeg tror han prøver å få frem at nasjonalismen var sterk i begge disse episodene. Wergelandbarnetog feiret nasjonaldagen og det norske folk, og i Auschwitz brant de alle de som ikke hadde den samme ”nasjonaliteten” som Hitler. Han brant mange jøder og funksjonshemmede under krigen. I begge hendelsene hedrer de sin egen nasjonalitet med stor iver. Egeland er inne på at vi ikke må bli for opptatt av nasjonalismen. Det kan være farlig, og det var det som knuste Jugoslavia og utløste blodbadet i Rwanda. Forestillingene som vi har om det norske har likheter med propagandaplakatene til NS. Vi frastøter oss de som ikke tilfredsstiller de nasjonale kriteriene, de kriteriene som den norske befolkning har lagd. Egeland forteller at vi ikke må mure oss inne med vår ”annerledes” identitet. Vi må lære oss å ikke legge vekt på det utsendemessige, men heller legge vekt på statsborgerskap og politiske og sivile rettigheter når vi dømmer om noen er norske. En slik stat er en stat som respektere etnisk og religiøst mangfold, men som ikke sperrer noen inne i grupper. Det er ved å følge hans råd at vi kan få en moderne nasjon.

Lat oss kalla han Tom
Av Gudrun Kløve Juhl

Denne teksten handler om Tom som ser ned på de som snakker dialekt. I denne teksten er Tom eksempel på hvordan mange oslobuer, og andre som lever i litt større områder, ser ned på de som bor mer på bygda. Tom som er personen i denne teksten ser ned på de som sakker dialekt. Kløve Juhl poengterer også at hun liker at folk snakker dialekt og at det er en del av hver persons identitet. Hun vil ikke at det skal være tv som skal sette standeren for hva som er norsk og det språket en skal snakke.
Diskusjonen om talemåte i Norge startet allerede på 1800-tallet. Striden mellom Welhaven og Wergeland. Kløve Juhl mener at dette er en strid der vi må stå sammen mot de små sterke gruppene som mener at de har rett. Hovedpoenget med teksten er at hun vil at vi skal ta vare på dialektene og vår tilhørighet ikke gi opp dialekten for heller å snakke ”norsk”.

Norskhet
Av Thomas Hylland Eriksen

Det er stor strid om språk her i Norge. Språkdebatt og politikk hører nøye sammen. Hylland Eriksen mener at språk blir oppfattet eller brukt som en brikke i det å danne en norsk identitet og at det har vært slik lenge. Diskusjonen om nynorsk bør tas bort fra skolen er et stort politisk spørsmål også den dag i dag. Han poengterer også at i motsetning til andre vesteuropeiske land har ikke Norge noe felles skrift norm. I stedet har vi heller mange tillatte side former i begge skriftspråkene. Pga at vi har forskjell på hvilken form en ønsker på bygda og i byene fører det til diskusjoner og han sier det at skriftspråket gjenspeiler både regionaltillhørighet, politisk sympati og klassebakgrunn også innen for hver hovedform.
Den største synden i norsk språkbruk er ikke å skrive feil når en skriver, men å ikke gidde å slå over til barndomsdialekten når du er på hjemmebesøk. Da blir det snakket lenge om deg i etterkant, på den negative måten.