Modernismen

Modernismen startet i Europa i 1850- årene, men den kom ikke til Norge før rundt 1890. Modernismen gjorde som renessansen, de satte enkeltmennesket i sentrum og begynte å løsrive seg fra Gud. På denne tiden hadde byene begynt å vokse, handelen ble større og folk hadde mindre tid og stresset mer. Dette førte til at folk ble fjernere fra hverandre, og dette vises igjen i verkene fra denne perioden. Fremmedfølelsen ble ofte et fremhevet i verkene fra denne tiden, stemningen var ofte tragisk og dyster, samtidig som den var full av klage og sorg. På 1700- tallet var de opptatt av teknologi og maskiner, men utover 1800-tallet fant de ut at dette ikke var det beste. Folk erfarte at mange slet med å finne seg til rette i samfunnet og at vitenskapelige oppdagelser ikke nødvendigvis driver verden mot et bedre samfunn. De mistet troen på fremskrittet. Selv om folk hadde mistet troen på fremskrittet var dette en oppgangstid for Norge. Norge ble mer moderne. De utviklet industrialiseringen, urbaniseringen, seksualisering og politisering. De tok opp tabuer fra den tiden innfor seksualitet. Det skjedde og et klimaskifte rent filosofisk og idemessig.
Utover i modernismen ble teknologien brukt til mye forskjellig. En av de tingene teknologien ble brukt til var krigføring. Europa ble preget av andre verdenskrig, Vietnamkrigen, 30-års krigen og mange andre små strider. På slutten av 1930- årene festet ekstreme ideologier og sterke bevegelser seg til folk, som allerede var utarmet og herjet i Europa. Den tysk-jødiske filosofen Theodor W. Adorno reiste faktisk spørsmålet:” om det i hele tatt var mulig å skriv dikt etter Auschwitz og Hiroshima, mens Tarjei Vesaas forandret skrivemåten sin betraktelig. Årene etter andre verdenskrig ble en tid for å bearbeide krigstraumene
Etter at traumene fra andre verdenskrig var bearbeidet var det helt klart at de store verdisynene og ideologiene hadde brutt sammen. Dette var en tid der hvert enkelt menneske var mer moderne og egne. De fleste hadde egen telefon eller pc og de kunne sitte å zappe rundt blant kanalene på tv. Jappe tiden var kommet. Dette var og en i da tog og bil var kommet. Dette førte til at folk flyttet mer på seg, enten reiste de på ferie eller så flyttet de for godt. Dette igjen førte til at den gamle inngrodde levemåten og særtrekkene ved hver familie var å på vei bort, og det igjen førte til at overflaten, kroppen og de ytre handlingene ble identitetsskapende.

Litteraturen
Du kan også se følger av samfunnet og modernismen i litterature. I litteraturen begynte forfatterne å bryte med tradisjonelle skrivemåter og ekspremiterte mer i skrivingen. De tuklet med alt fra setningsoppbygging til rettskriving. Litteraturen fra denne perioden kan være vanskelig å lese, men for lesevante og opplyste personer går det greit. Gjengangere i litteraturen var ofte outsideren, han som ikke fant seg til rette i samfunnet. Forfatterne skildret og subjektive stemninger og sanseopplevelser. Til noen av tekstene brukte de den nye teknikken prosalyrikk. Prosalyrik var en blanding av prosa og lyrikk, de brukte oppbyggingen til prosa, men virkemidlene til lyrikk. De nye tenkemåtene i modernismen fører til at ”sentralperspektivet” ble fjernet og romanen ble oppløst. Romanforfatterne liket ikke den gamle roman fordi de mente at den ikke klarer å skildre de kompliserte og sammensatte svingningene i sinnsstemning og følelsesliv. Punktum og komma ble sjeldnere brukt og de kunne da skrive ord som: friiiiiiiiifronnnnnnnng og gammmlesssssssaaaaaanng. Boka Ulysses, skrevet av James Joyce, bryter radikal med den tradisjonelle romanformen. Det her ordene overfor er hentet fra, i tillegg til at de ulike delene kan bestå av ulike stiltoner og synsvinkler. Dette gjør det nesten umulig for leseren å få en enhet i byen, kvinnen eller den ene aktuelle dagen, som handlingen skildrer. Et annet modernistsk trekk er at kronologien løses opp, slik at flere tidsplan blandes sammen. Det var ikke alle modernisten som var opptatt av storbyen, fremmedfølelse eller verden som et ubegripelig og kaotisk sted, noen var mer opptatt av en harmonisk sammhøring mellom mennesker og omgivelser. Diktet ”Hesten står i regnet” er et eksempel på et dikt der forfatteren er opptatt av det harmoniske. Teksten uttrykker følelser som trygghet og undring gjennom sanselige bilder, og jeget sammenligner seg med naturen rundt seg selv. På 1960- tallet ble det vanlig å bruke ordene for det de betyr. De lot ikke ordene ha dobbeltbetydning, men fortalte rett ut hva de mente. I disse diktene kunne de være mer direkte og konkrete. De begynte å bruke diktformer som innehold nyenkelhet (gjør de hverdagslige til poesi) og figurdikt (teksten får utforming som en figur som er en del av tematikken. På denne tiden blir og makten over teksten og dens betydning skjøvet over på leseren. Det ble derfor vanlig med mange typer tokninger.

Kjente personer fra denne tiden er:
Sigmund Freud (østerriksk): forfatter av psykoanalyse, du må samtale frem fæle hendelser for å få bukt på den psykiske lidelsen. Han så og på seksualitet som en menneskelig drift.

Friedrich Nietzsche (tysk): mest kjent for utsagnet: ”Gud er død”

Charles Darwin (engelsk): gav ut verket ”Artenes opprinnelse”, der han mente at det kun er de sterkeste i samfunnet som overlever.

Fjodor Dostojevskij ( russisk): skrev krimromaner og kom med den nye skruveteknikken flerstemmighet.

Knut Hamsun: Brukte ofte outsideren i sine tekster

Sigbjørn Obstfelder: skrev diktet ”Jeg ser” (her er det brukt prosalyrikk)

Vilhelm Krags: skrev diktet ”Fandango”. I dette diktet er det brukt en indre monolog, følelsesutbrudd og lyriske innslag.

Kjell Askildsen: regnes som en av våre aller beste novellister

På tross av andre verdenskrig klarte Claes Gill å gi ut diktsamlingen ”Ord i jærn”. Denne teksten er rytmisk, men mangler fast rim. Dette gir teksten et musikalsk preg. Utenom dette bruker Gill mange bilder som er knyttet til myter og sagn. Utover 1960-70 tallet gjennomgår romanen en radikal forandring hos en del forfattere i Frankrike. De gikk løs både på form og innhold og utviklet den nye romanen som var uferdig og sammensatt. På denne tiden kom og metaperspektivetet inn. Det var et virkemiddel der en leker med leseren. Det er så mange forskjellige vinkler og sjangertrekk i boka at du tror det må være noe feil med trykkingen. Det er det ikke, men boken er bygd opp slik at du skal kunne dikte videre selv.
På 1900-tallet kom de noen nye romanformer inn. Det var tre forfattere som fikk stor innflytelse internasjonalt på den tiden. Det var indisk-engelske Salman Rushdie (se bilde) og amerikanerne Don DeLillo og Brett Easton Ellis. Rushide skrev boka ”Sataniske vers”, der han krirtiserer både religiøse autorieter og selve islam. Dette skrives sammen med at han skildrer politikk, historie og magi. For å fremheve dette bruker han mye allusjoner, stiltoner og perspektiv. Boka er ment for å speile det multikulturelle samfunnet. Andre eksempel på litteratur fra denne perioden er Underworld (regnes som et av de beste verkene i den amerikanske samtidslitteraturen) av Don DeLillos og American Psycho av Brett Easton Ellis.

Modernismen i andre verk

Sentralperspektivet som har vært sentralt i malekunsten siden renessansen forsvinner nå. De er nå lov å ha mange perspektiv side om side. Det var og vanlig at de forskjellige kunstformene påvirket hverandre

Musikeren Arnold Schönberg introduserte en ny musikkskala som inneholdt 12 halvtoner der alle var like viktige. Det ble derfor slutt på dur- eller molltonearter, det var nå snakk om atonalitet. Dette viser at også ”sentralperspektivet” i musikken ble borte.

Utseende på karakterene i tekster eller andre verk kunne skifte, de skiftet masker og roller. Verkene var mye åpnere med stiler og trender og det var sterk fokus på det ytre. De tok altså oppmerksomheten bort fra det alvorlige politiske og moralske spørsmål og byttet disse ut med ironi og likegyldighet. Postmodernistikform var en modernistisk stil i lyrikken på den tiden. For å skildre trekkene med postmodernistisk bør enn heller trekke inn tekster.

Tekster som kan stå som eksempel på den nyeste poesien:

Kroppen er donert, av Chatrine Grøndahl. Handler om kroppen og mangel på engsjament og handling.

Galgeland, av Håvard Rems. Handler om selvopptatthet, drifter og behov.

Og du dør så langsomt at du tror du lever, av Bertrand Besigyes. Handler om mangel på mot

Min mors hånd, av Pia Tafdrup (dansk). Handler om et skrivende jeg som gjennomgår en prosses for å finne sin egen stemme eller språk

Innenfor teaterkunsten gikk de bort fra Aristoteles sine lover om tidens og handlingens enhet. De mente at titteskapsteater ikke lenger egnet seg for å skildre den moderne verden. Det gikk heller over til det episke teateret. Et eksempel på dette er ”tolvskillingsoperaen”, Her avbrytes spillet av en forteller/karakter som kommentere stykket gjennom tale og sang. Dette gjorde han for å understreke at dette bare var et spill, slik at han slapp for mye ”føleri”. I 1950- årene kom en ny form for teater, absurd teater. Et eksempel på dette er ”Mens vi venter på Godot”. Dette stykket har få figurer, enkle kulisser og er uten en egenlig handling. Hovedideene til surrealistene(de som dyrket absurd teater) var at det er grunnleggende absurd å leve i en verden som ikke lenger har mening. Lek og lån kan du kanskje sette på den nye formen for skuespill, postmoderne mennesker kan sammenlignes med en skuespiller som bærer masker. I disse teaterstykkene valgte de ofte historiskepersoner og satte dem inn i nye historier.

Brynes værbitte beskytter

Alle trenger en varmende hånd i julekulden, iallefall om du er støpt fast til bakken

Julekranser på torget

Nærbilde av blomsterdekorasjonen på kransen

Jul inne også

Overlagring. Treet er forran klærne som gjør at klærne kommer i bakgrunnen

Innbydende nisser

Nissene er i blikkfanget og fanger blikket vært. Rådgarhen på nissene helper og på dette

Mange år med hard vær

Her ser du mye bevegelse ned langs trestammen

Kampen for tilværelsen

Maleriet er malt av Christian Krogh i 1886.

Hva slags type bilde er dette?
Bildet er et maleri trolig malt i et vanlig bymiljø fra Realismen

Sjanger og kjennetegn?
Det er et fattigslig miljø. Det ser du på klærne folkene har på seg. De har litt av alt, ikke en ren stil. Menneskene har brukt de klærne de har tilgang til. De har klær slik at de kan overleve på gata.Du ser og at de er triste og at de prøver febrilsk å få tak i mat som de kan spise til frokost. Bøtten de bærer er til å ha mat i

Byen er trist og ”død”. Det er ikke et fargesprakende liv i bildet. Tåken kan være et hint om at de blir verre. Det er vanlig at det kommer tåke de dagene det blir kaldt eller det blir regn og døsigt vær, eller om morgenen. Det er og en mulighet for at det er tidlig på morgenene, at det bare er de fattige som er ute. De andre i bildet går liksom litt der på en annen måte. De går der helt avslappet og nyter liksom været og de snøaktige gatene.

Virkemidler
Perspektiv: Perspektivet i dette bildet er sentralperspektiv. Forsvinningspunktet er ca midt i bildet. Ca på toppen av den innerste gatelykta. Veien krymper innover, husa blir mindre og mindre, lyktestolpene bli mindre og mindre og det ser en og på folka.

Fargebruk: Krogh bruker brukne farger for å få frem stemningen, det er dustert og trist. Han bruker ingen friske og skarpe farger.

Komposisjonen: Komposisjonen er en skjev sentalkomposisjon. Hovedmomentet er sentralisert nede i et hjørne.

Kontraster: Lysmørk- komposisjon. Mørkt i det som er viktig, og dust bak i bakgrunnen.

Detaljer: I personene på bildet til venstre er det detaljer og fargevariasjoner. Bakover er det mye dusere og personene forsvinner litt i bakgrunnen. Du ser mannen helt til høyre over folkemengden, han der du ikke mer enn siluetten av.

Lys og skygge: Det er lite skygge bruk på bildet. Det er noen myke skygger rundt den fattige folkemengden.

Har ikke sett på linjer og målgruppe

Tidslinje, Norskes historie

dipity / Flygemus

Posted using ShareThis

Krimroman

Psykologisk forsvinning og diamantforbryter i Italia

Krimsjangeren er en sjanger for alle aldrer. Det finnes både barnekrim og voksenkrim. Kjennetegn ved krimbøker er at det ofte er en sak som skal løses. Det kan være alt fra en liten dukke eller et menneske som har forsvunnet, til en drapssak. Innenfor krimsjangeren er det flere undersjangere, som thriller, dektektivroman, mysterieroman og politiroman.

Vi går nå over til skjenerelle kjennetegn for de fleste undergruppene:
Krimbøker kan ha mange tema flettet inn i hverandre, men forbrytelsen og/eller etterforskningen må være bokas sentrale tema.
I boka ”Fri som fuglen” er det helt klart flere tema. Forsvinning, drap, tyveri og ulovlig import. Forsvinningen er bokas hovedtema. Den handler om at Anita Larsen har forsvunnet og ”etterforskerne” prøver å bruke hennes bakgrunnshistorie for å finne henne igjen. Samtidig med dette prøver politiet å finne ut hvem som har drept en gullsmed i Italia, mens en fri fange leter frem diverse tyvgods han gjemte bort sist gang når han ble arrestert. Fangen akter å finne dette, koste hva det koste vil. Han er ikke redd for å drepe. Den siste hendelsen som foregår er ulovlig import av falker.


Det er ofte en skarpsindig amatør eller yrkesdetektiv som er etterforskeren (damms store leksikon,1987 oslo detektiv roman)
Dette er helt tydelig i denne boka. Reporteren som egentlig er på oppdraget om falkoneringen, hjelper Iago (far til Frk. Larsen) med å finne datteren. De får og noe hjelp og ledetråder av noen venninner av Frk. Larsen i tillegg til noe hjelp fra politiet i begge landene, både Norge og Italia. Faren kjenner datteren godt og kan derfor si hva som er feil med oppførselen hennes og andre ting som gjør at han klarer å leke hobbydetektiv.

Det er vanlig at leserne har et slags samarbeid med detektiven eller politimannen.
Du samarbeider ikke direkte i denne historien, men du får mye hint og tips som gjør at du kan involvere deg og prøve å finne ut hva som skjer. Det er også lett å følge opp det som skjer siden alt av samtaler mellom politimesteren, faren og reporteren er skrevet ned veldig tydelig. Periodevis er det skrevet så tydelig at du nesten vet hva som gjør at hun har forsvunnet, selv om de ikke gjør det selv.


Hovedpersonene er ofte mistenkte, forbryteren og eller flere av de mistenkte. Du får ikke høre for mye om de. (damms store leksikon,1987 oslo detektiv roman)
I denne boka er det ingen forsvinning eller drap. Derfor er det heller ingen mistenkte. Frk. Larsen reiser fra landet fordi hun er physisk utslitt, hun vil helst ikke leve lenger. For hennes del kunne hun bare ha sunket i jorden og det er og det hun prøver på, forsvinne helt fra overflaten. I slutten kommer hun på andre tanker. Hun oppsøker faren, som har fortalt hvor han er mange ganger, og de reiser hjem sammen. I de to andre delhendelsene er det mistenkte. Disse blir det sankket mye om, og du er inni hodet deres flere ganger, men de er også helt opplagt at det er de som er de mistenkte. Du får høre om da de gjorde forbrytelsene så du vet at det er de, du vet og navnet deres. Han som driver med falkonering blir arrestert for å ha kjøpt en norsk falk og han andre skumle personen blir arrester for biltyveri.

Handlinga kan strekke seg over mange år, og vi kan få høre om mange personer.
Handlingen i denne boka varer ikke lengre enn ca ei uke men de klarer allikevel å blande inn mange personer. Flere navngitte politimenn, venner av Anita, reporteren og faren. Det er selfølgelig noen du får mer info om en andre, men de fleste får du uansett vite nok om til å forstår deg på personen. I denne boka er det 3 hovedpersoner faren, reporteren og datteren, frk. Larsen


Jeg er veldig usikker på hvor jeg skal plassere boka, men det er nok mysteriesjangeren som blir den beste. Det er jo ingen drapssak som er hovedtemaet, derfor blir politi- og dektektivromanen litt utenforstående. Faren er litt detektiv når han leter etter datteren, men føler allikevel at det blir feil sjanger. Thriller kunne det og ha vært fordi det skjer en del, men føler ikke at det skjer nok spennende ting til å sette den i denne gruppen. Derfor må det bli mysterieroman sjangeren. Det er mange mysterium på samme tid.

Luren

Leonardo da Vincis dagbok

Kjære dagbok.
Jeg ligger nå her på rommet mitt. Mitt lille kalde rom. I fra mitt liggested i dag kan jeg bare se et par møbler. De eneste er en litenog lett klappstol ( med lange strømper og en vamp hengende over) og en skrivepult med noe utskjæringer langs bordplaten. Rommet mitt er utrolig sparsomt møblert. Hvis jeg snur meg rundt, ser jeg faktisk ikke noe annet der heller. Der glimter jeg bare lysthagen utenfor vinduet. Ute er det heller ikke så mye liv. Det er kommet snø og domkirken har fått et hvitt laken over seg. Det er nesten umulig å skimte alle ornamentene å pynten på bygningen. Det eneste som er mulig å se helt tydelig er horisontalbåndene, siden det har lagt seg snø der. Forresten kan også remsene på vinduer og den gedigne kuppelen på taket ses. Tenk hvis jeg hadde vært hjemme nå. Da kunne jeg vært ute og bare vært fasinert av snøen, men jeg er plassert her, i lære hos Andrea di Ciono (Verocchio). Så nå er det slutt på den tiden.

Selv om snøfenomenet er interessant er det faktisk litt kjekt å være her. Jeg lærer utrolig mye hver dag, mye mer enn jeg ville lært hjemme på landsbygda. Andrea kan jo alt, han er billedhogger, maler, bronsestøper og gullsmed. Når jeg blir stor skal jeg og bli så allsidig som han. Tenk å kunne tegne broer, lage skulpturer å male praktfulle bilder, og vis jeg blir god kan jeg få oppdrag fra rike personer og lage nydelige verk. Da vil jeg bli husket for alltid.

Jeg har akkurat begynt å lære å tegne mennesker. De skal være nydelige og det er bestemte regler for hvordan alt skal tegnes. Jeg lærer at jeg må se på det praktfulle i mennesket å male det derfra. Etter en mengde av slike timer har jeg nå endelig forstått hvor inderlig vakkert mennesket er, men jeg lurer litt på hvordan vi egentlig ser ut innenfor? Det hadde vært utrollig greit å vist, da hadde det liksom vært lettere å forstå alt ved mennesket. Jeg har og prøvd meg på et maleri av et menneske. Vi malte med oljemaling på lerret. Det er noe helt nytt for meg. Før har jeg bare malt på treplater. Jeg signerte verket mitt med Lo Leonardo. Selv om dette kanskje ikke ble et mesterverk, er det greit å ha navnet på. Det jo trossalt et av mine første verk.

En annen kjekk ting som skjedde i dag er at vi mottok bibelen i dag. Vi har fått den av Medici-familien. Det er Gutenberg som har lagd den. Boken er bundet inn i lær og skrevet med en blandingskrift. En blanding av romersk monumentalskrift og karolingisk minuskel. Jeg har fått beskjed om at det er krigene her i Italia som har gjort at vi nå har mottatt denne bibelen.
Den store Donatello døde forresten denne uken. 80 år gammel.

Fri som fuglen

Jeg leser nå en krimroman av Fredrik Skagen, som heter "Fri som fuglen".
Foreløpig handler boka om Morten Martinsen, som for tiden heter Iago Davies, politimannen Arne Kolbjørnsen og Martinsens datter Anita Larsen. Det er og mange personer som det bare nevnes navn på som kankje blir viktige etterhvert. Martinsen har en kriminal fortid som pengeforfalsker, men den saken er nå foreldet. Dette er grunnen til at han har skiftet navn og forflyttet seg til London. Hans datter Anita er en flott kvinne på 34 år som jobber i banken på valutaavdelingen. Hun har nettopp blitt dumpet av hennes forlovede. Politimann Kolbjørnsen er førstebetjent ved politistasjonen i Trondheim. William er mulig en viktig person. Han er journalist i Adresseavisa.

Boka starter med at William er og ser fotballkampen mellom Juventus og RBK i Champions League. Rosenborg taper fortjent . I neste kapittel får Martinsen beskjed av Kolbjørnsen, på telefon, at datteren hans ikke kom hjem med charterflyet da resten av banken reiste hjem. Hun møtte ikke opp i lobbyen før de reiste, og mye tyder på at hun ikke lå der den natten heller. Siste gangen bankpersonalet så henne var da hun gikk fra kampen for å snakke med noen hun hadde truffet før. Bankens personal hadde vært å sett den samme kampen som William. Beskjeden hun ga dem var at hun kom seg til hotellet selv med taxi. Etter dette ble Davisen helt borte og bestemmer seg for å reise til Tokyo for å se etter datteren. Han legger seg inn på samme hotell som datteren, Majestetic Hotel. Etter noen harde timer på hotellet går han ut for å finne seg noe mat og håper på å bare plutselig treffe på datteren.

Når han har kommet seg ut og sitter på en café hører han plutselig en norsk stemme. Mannen bak den norske stemmen er trolig en journalist. Han snakker i telefonen om forskjellige saker og nevner tilfeldigvis navnet til Anita Larsen. Davisen går bort til journalisten.

Vær varsom med internett

En grei huskeregel er at man ikke legger ut noe på nettet som man ikke kunne vist frem på torget i hjembyen sin, ifølge rådgiver i Medietilsynet Barbro Hardersen.

Dette er en veldig god påstand og et tankevekkende bilde. Her ser vi at hun sammenligner internett med et torg. Dette er på mange måter riktig. Den eneste forskjellen er at når du legger opp bilder og filmer på internett sitter du vanligvis hjemme, ofte helt alene. Hvis du er på torget vil liksom alle se på deg. Det fører til at du begynner å tenke om dette kanskje er feil. En annet skummel moment er at det kanskje kommer noen du eller noen av dine venner kjenner. Det er mye verre at de ser det og kan poengtera det der og da, enn at de poengterer det en stund etterpå. Hvis de sier det etter en stund, Har du tid til å dikte opp en unskyldning.

Mange tenker seg ikke om når de legger bilder og tekster opp på internett. Folk legger ofte opp bilder for å vise dem til venner og bekjente, men de tenker ikke på at internett er åpent for folk flest. Folk i bygda, i hjemkommunen og landet, i tillegg til folk fra andre land. Et annet problem er at bilder som legges opp på internett blir liggende der i lang tid og kan ses om og om igjen. Bildene er altså tilgjengelige for både skumle og snille mennsker. Viser du deg på torget blir det sett og glemt igjen.

Egen nasjon, egen nasjonalsan

Oppgaven går ut på å sammenligne fire av Nordens nasjonalsanger. Dette inkluderer Norge, Danmark og Sverige sin. I tillegg tas samenes egen nasjonalsang med. I starten vil du kunne få innblikk i litt grovtekst om de forskjellige nasjonalsangene. Senere vil det komme mer relevant fakta, og tilslutt en konklusjon der de forskjellige sangene blir sammenlignet.

Samefolkets sang, eller Sámi soga lávlla som de kaller den selv, er samenes egen nasjonal sang. Denne er skrevet av Isak Saba som var både samisk lærer og politikker i Finnmark. Samenes nasjonalsang ble valgt i år 1986 i Sverige.
Norges nasjonalsang er ”Ja vi elsker”. Sangen er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson. Sangen som opprinnelig var et dikt ble først publisert i år 1859. Den ble første gang fremført 17. Mai 1864 og mot slutten av 1800-tallet fikk sangen sin dominerende posisjon i Norge. Den er ikke blitt forandret siden andre verdenskrig. Selv om diket hadde mange motstandere og aldri var ment som nasjonalsang, ble den altså det. Den var opprinnelig ment som et innlegg i striden der det var snakk om, om Sverige skulle ha en egen statsholder i Norge.
Sverige har kalt sin sang ”Du gamla du fria”. Denne sangen har to forskjellige forfattere. Første halvdel, som ble skrevet i 1844, er skrevet av Richard Dybeck og den andre delen er skrevet av Louise Ahlén, den ble publisert i 1910. Du gamla du fria har aldri blitt offentlig politisk godtatt som nasjonalsang.
”Der er et yndig land” kan du høre når Danmark synger sin nasjonalsang. Vel å merke når de ”folkelige” er tilstede. Når kongefamilien er tilstede spilles sangen: ”Kong Christian stod ved højen mast”. Der er et yndig land er skrevet i 1819 av Adam Gottlob Oehlenschläger, mens melodien ikke kom før i 1835.


Eirik Vassenden sine to retninger
Alle de tre landene skrev sin nasjonalsang i det samme århundret (med unntak av den samiske nasjonalsangen, men de er ikke et land ), altså på 1800-tallet noen sent og andre tidlig. Det vil si at nesten alle nasjonalsangene har samme folkelige bakgrunn. På den tiden var det mange som levde på garder, mens mange hadde begynt å flytte inn til byene. Industrialiseringen har slått fart. Eirik Vassenden, litteraturforsker ved Universitetet i Bergen mener at en ofte kan skille nasjonaltradisjoner i to hovedgrupper.
Vassenden mener at enten kan en skildre nasjonens historie ved å ta utgangspunkt i den vakre naturen eller en kan ære, enten historien med dens kriger og personer. Disse punktene kan ses i flere av nasjonalsangene, men det er allikevel en vis forskjell på sangene. Noen har tatt for seg personer og krig mens andre heller forteller om naturen.

Samefolketssang
I samefolketssang er det lagt hovedvekt på deres natur og på dem som mennesker. Mye av grunnen til dette er nok at de er urbefolkningen i Nord-Europa. De har levd mange hundre år ute i naturen i harmoni med den. Det er først de siste årene at det har vært noe problem, etter at europeerne kom inn. Mesteparten av deres historiskebakgrunn stammer altså fra naturen Det er nok grunnen til denne fordelingen. Samefolkets sang er delt inn i fem vers. I del en snakkes det om naturen: "Elver, bruser, skoger suser, stålgrå, steile fjell-nes skyter mot det vill hav seg ut". Her forteller de helt klart om naturen rundt seg. Også i vers to og tre fortelles det om naturen bare på andre måter. Vers to forteller om vinteren: ”vintertid med storm og kulde, snefolk uten mål og måte”, mens i det tredje verset forteller de om sommeren. ” Gyllent glinser svømmefugler og som sølv de store elver.” Dette viser at uansett hvordan naturen er, så er de glad i den. Det er først i det fjerde verset at det begynner å handle om krig. Det fortelles at de ”utholdt har og tålt så mange herjingstokter, bannskaps-handler, frekke falske skattefuter”. Når de nevner skattefuter mener de nok hovedsakelig i middelalderen da de måtte betale skatt til flere land samtidig. De neste to versene handler om deres menneskelige problemer og de hedrer alle de som sloss for å få det bra for alle samefolk.
Hovedmeningen med sangen er at de vil vise at de skal være samer for alltid, og leve slik som de alltid har gjord. Det kommer fram i fjerde linje vers to. "Sameslekten dog av hjerte henger med sitt hjem og rykte”. Dette sammen med: ”Sameland for samen” viser at de er stolte av å kalle seg same og at de vil jobbe for at det skal fortsette slik.

"Ja vi elsker"
Med sangen vil nordmenn vise at de er glad i landet og at de er stolte over å kunne fortelle at dette er deres land. Det kan høres allerede i første linje i sangen: ”Ja vi elsker dette landet”. ”Ja vi elsker” kan deles i tre forskjellige grupper. I det første verset forteller de at landet er flott og at de liker Norge. Sangen går fort over til å hedre vår far og mor, og de som var med i krigen. Det nevnes mange kjente kongene fra Norge. Her er et lite utvalg: ”Harald berget landet, Olav malte korset ved sitt blod, og Sverre talte Roma i mot. Harald Hårfagre samlet Norge til et rike, Olav den hellige hadde med seg kristendommen". Bak sangen ”Ja vi elsker” ligger det en kristen ideologi. Dette kommer tydeligst frem i det syvende verset:” Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut." Her sier de det med ord at en må takke og hedre Gud. Ja vi elsker tar for seg alle som har levd i landet. Alt fra de flittige bøndene, kvinner, konger og krefter fra oven.
I sangen er det også mange språklige bilder som det om Olav den hellige: ”Olav på det landet malte korset med sitt blod.” Dette er et bilde på at han sloss i krigen for å få kristendommen inn i landet. Det nevnes at ”Tordenskiold langs kysten lynte så det lystes hjem”. Dette er et bilde på at det var harde og store strider. Den prøver å overbevise oss om at krigene var så store at en kunne se dem over alt. Et annet språklig bilde som er brukt er: ”Kvinner selv stod opp og strevde som de vare menn”. Dette viser at alle måtte jobbe, selv kvinnene måtte jobbe hard for å få et fritt land. De måtte kanskje gjøre alt arbeidet siden de fleste mennene var i kriger eller strider.
Selv om Norge er et land med fantastisk natur er det ikke mye som tyder på det i sangen. Sangen har valgt den siden der de snakker om historien, sangen har et stort historisk overblikk.

"Du gamla du fria"
I den svenske nasjonalsangen er det helt tydelig at de er stolte av sitt land og av å bo i landet. I denne sangen er ingen av Vassendens to retninger hovedpoenget. Det finnes nesten ingenting om naturen og ingenting om kriger eller andre viktige historiske hendelser. De eneste betydelige skildringene av naturen finner du i det første verset. Der står det setninger som :”Du fjâllhôga nord” og ” Din sol, Din himmel, Dina ângder grôna”. Utenom dette er mye av teksten en kunngjøring om at de vil gjøre alt de kan, for å passe på landet sitt. Sangen viser også veldig tydelig at Sverige er et bra land å leve i. Hele sangen referer til landet som om det var en person. I de fjerde verset drar de også inn Gud, fordi de skal bruke de sterkeste makter for å beskytte Sverige. De bruker setningen: ”Ja, jag vill leva jag vill dö i Norden” ofte og den gjentas. Dette er litt motsiende i forhold til resten av sangen. I resten av sangen snakker de helhjertet om Sverige og så går de plutselig over til at det er greit å dø utenfor Sverige. En forklaring på dette kan være at de skal beskytte landet også utenfor Sveriges grenser. Det vil si at de må krige også i landene utenfor Sveriges grenser.
I denne sangen er gjentakelser det viktigste virkemiddelet. Over 20 ganger nevner de ord som ”Du” eller ”Din”. De har et fåtall med språklige bilder. Det ene er ” den kâra fosterjord". Sverige er deres foster og det må de passe på.

"Der er et yndig land"
Den danske sangen tar det motsatte standpunktet i forhold til samene. Danskene har rette seg mye mot krigene og deres historie. Likt som den norske sangen starter de med å fortelle om landet sitt. Sangen starter med setningen:” Der er et yndig land” Med dette forteller de at de liker landet selv om sangen ikke sier så mye mer om det. De snakker om Frejas land. Gudinnen for fruktbarhet. De snakker og om at landet ”enda er skjønt” og de er opptatt av at landet skal bestå. ”Det ses helt tydelig i fjerde vers der de sier: ”Vort gamle Danmark skal bestå”.

Sverige skiller seg mest ut
Nå har det vært en forklaring på hva de forskjellige sangene handler om. Det er klart at alle sangen i alle fall har en ting til felles. De vil alle hedre og vise at de er stolte av landet sitt. Fra den norske nasjonalsangen har vi: ”Ja vi elsker dette landet”, fra den svenske sangen har vi ”Jag stâds vill dig tjâna mitt âlskande land”, danskene slår til med: ”Der er et yndig land” og samene bruker: ”La oss også motstå, brødre, dem som vil oss underkue!” i sin sang. Disse viser synspunktet helt tydelig. Utenom dette er det ikke så mange likheter mellom alle fire sangene. ”Du gamla du fria” og ”Ja vi elsker” tar med seg Gud inn i sangen. Dette ses ikke i de andre to sangene. Hvis du tenker på hva de beskriver historisk sett ser du at det også her er forskjeller. Her er ”Ja vi elsker” den beste ambassadøren siden den nevner utrolig mye om dette. Den har med både om konger og kriger over flere vers, mens den danske og samenes sang tar det litt mer med ro. De har bare et vers hver om kriger strider og konger. Denne gangen er det den svenske sangen som havner utenom . Dette har mye med dens informasjon. I du gamla du fria er det mye mer snakk om at de skal være glade i landet og det er snakk om at de må passe på det. Dette ser du ikke før mot slutten i ned norske sangen i det syvende verset. Utenom dette så er den norske sangen veldig informativ. Samene er de som tydeligst tar for seg naturen. Naturen spiller også en rolle i den norske og den danske, men ikke så mye som i den samiske. Den svenske nasjonalsangen er nok den sangen som skiller seg mest fra de andre.




Sitatene er hentet fra
Andersen, Øyvind m/flere. (2008). Signatur 3. Net norske samlaget

Hvordan blir bokmålen og nynorsken brukt

Vi har lenge hatt to skriftspråk i Norge, nynorsk og bokmål. Disse er langt fra likestilte. Dette kan du se innenfor de fleste områdene der du kan velge mellom nynorsk eller bokmål. Noen eksempel kan være innenfor kommunikasjon , som tv og radio. Her kan du se at det er store forskjeller mellom bruken av nynorsk og bokmål. Et eksempel er bokutgivelser. Her ser du at av 5643 bøker som ble utgitt i 2003 så var det 4652 av disse som ble skrevet på bokmål, mens det var bare 460 av bøkene som ble utgitt på nynorsk. Det vil si at det er bare i overkant av 8% av bøkene som ble utgitt i 2006 som ble utgitt på nynorsk. Også innenfor radio og tv ser du denne tendensen. Hele 56,7% av alle radioprogrammene i 2006 var på bokmål, mens bare 5,3% var på nynorsk. Her ser du at det er enda færre som bruker nynorsk innenfor radio. Det er faktisk over ti ganger så mange som snakker bokmål her. Dialekt er også flittig brukt innenfor radio. I Tv snakker de ikke så mye dialekt. Det gjør at det er flere som snakker på bokmål eller nynorsk. Her er forskjellen på hele 62,5 prosentpoeng. 70% som snakker bokmål mot 7,5% som snakker nynorsk.

Dette kan vise at det er noen steder der de foretrekker å snakke nynorsk, mens de andre steder foretrekker å bruke bokmål. Av våre 431 kommuner er det 37,2 kommuner som bruker bokmål og 26,7 kommuner som bruker nynorsk. Det er trolig i fylker som Sogn og Fjordane som har mange av de nynorske bokutgivelsene, og radio- og tvprogrammene. Grunnen til dette utsagnet kommer fra SSB sine nettsider der det står at hele 100% av de som bor i fylket har nynorsk, mens det er en stor mulighet for at det er Vestfold som har de fleste bokmålsproduktene. Her og ser du at hele fylket står for en mening. Her vil alle ha bokmål. Fylker som Vest-Agder, Akershus og Oslo bruker og mye bokmål, mens fylker som Møre og Romsdal og Hordaland foretrekker nynorsk. Alt i alt er det 11,5% av Norges befolkning som bor i nynorskkommune, mot 39,5% som bor i en bokmålskommune.

Disse tallene og forskjellene vil nok holde seg noenlunde stabile i de neste årene også. Fordi de har vært nesten stabile helt siden 2002 til 2006 (det er her tallene er hentet fra)